Storebrand har gjennomført et knippe stresstester av innskuddspensjon for å se hvor godt den tåler økonomiske sjokk over en 40-årsperiode.
– Konklusjonen er at innskuddspensjon er en trygg investering og alltid har en positiv avkastning over et livsløp. Du trenger ikke å frykte for å miste innskuddet du har lagt inn, selv uten en såkalt innskuddsgaranti, sier investeringsdirektør Lars-Erik Eriksen i Storebrand.
Storebrand har regnet på tre aksjekrakk over 40 år og bruker ellers Finans Norges forutsetninger om avkastning i aksjer, renter og eiendom. Konklusjonen er at innskuddspensjon i de aller fleste situasjoner vil ha bedre avkastning enn den gamle ordningen med rentegaranti, såkalt ytelsespensjon.
Regnestykket blir tilbakevist av rådgivningsselskapet Gabler, som mener at den gamle ordningen er bedre enn sitt rykte.
Tre aksjekrakk
Storebrands hovedbudskap er at vanlige kunder har lite å frykte ved å spare med en stor aksjeandel, selv i tider med store svingninger i markedet. Argumentet støttes av historiske tall, som blant annet inkluderer store aksjefall i 1987, 2001 og 2008.
– Ved å eie mye aksjer tidlig i karrieren og trappe ned andelen de siste 25 årene før pensjonistalder får du bedre avkastning enn om aksjeandelen er lav, sier Eriksen.
De fleste nordmenn med innskuddspensjon har 20 eller 50 prosent aksjeandel. Selskapet har laget en «anbefalt» profil med rundt 85 prosent aksjeandel frem til 43 år og den faller mot 23 prosent andel ved 67 år.
I stresstestene blir den anbefalte modellen utsatt for et verste scenario (se grafikk).
Tre aksjefall på 50 prosent i løpet av perioden. I året etter krakket henter aksjene inn halvparten av verditapet.
I alle andre år stiger aksjene med 7,5 prosent i snitt.
Avkastningen på renter er 5,2 prosent og for eiendom seks prosent i hele perioden.
– Selv i verste scenario har den anbefalte innskuddspensjonen en årlig avkastning på 5,1 prosent, sier Eriksen.
Tor Sydnes, kunde- og markedsansvarlig i Gabler as, som gir råd til bedriftene om pensjon, er uenig i konklusjonen.
– I denne testen har Storebrand lagt inn flere aksjekrakk, men det er den gode renteutviklingen som redder dem, sier Sydnes.
I virkeligheten gir renteprodukter cirka 2,5 prosent avkastning for pensjonskundene i dag.
– Hvis rentenivået hadde ligget på vel fem prosent over tid, så vil det være enkelt for pensjonsselskapene å sette sammen en ytelsesportefølje med lav risiko og samme avkastning. Noe annet ville lignet på mislighold av kundenes midler, sier Sydnes.
– Hvordan ville ytelsespensjon og fripoliser da ha klart seg i en test med flere krakk og betydelig lavere rentenivå?
– Da ville innskuddspensjon sannsynligvis ha levert svakere avkastning ved to aksjekrakk eller mer i løpet av 40 år.
Egen rentetest
Storebrand har gjort en lignende test av innskuddspensjon med tre aksjekrakk og 2,5 prosent avkastning på renter. Da blir den årlige avkastningen 4,1 prosent i snitt.
Da er det ikke lenger et klart svar på når innskuddspensjon leverer bedre avkastning enn ytelsespensjon og fripoliser.
– Dette er et veldig hypotetisk spørsmål. De siste ti årene har avkastningen til Storebrands innskuddskunder vært 6,5 prosent årlig, mens ytelseskundene har fått rundt fem prosent. Vi forventer omtrent samme avkastning for innskuddskundene fremover, sier Eriksen.
Sydnes tror ikke det finnes en klar vinner av pensjonsmodell som er best i alle kriser. Pensjonsselskapene ivrer likevel for å selge nye produkter som er mindre kapitalkrevende.
– Min bekymring er at selskapene har økonomisk fordel av å flytte kunder over fra ytelsesordninger til nye produkter med investeringsvalg. Derfor argumenterer de veldig sterkt for innskuddsprodukter, særlig i perioder med god aksjeutvikling som nå, sier Sydnes.
– Vi legger ikke skjul på at vi er tjent med å flytte kunder, men de fleste kundene er også tjent med dette. Når fripoliser med investeringsvalg blir en mulighet, vil vi kun anbefale investeringsvalg til de kundene som dette vil lønne seg for, sier Eriksen.
Les også:
Pantsatte barnas hus – rik igjen
Ungdommen svikter norske nettbutikker
- Varsellampene bør lyse hos norske boliggkjøpere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.