– Over hele verden blir befolkningen eldre. Pensjonsbransjen fremsetter det som et problem at vi lever lenger. Men det er jo gode nyheter. Det skaper bare noen utfordringer vi må løse, sa Robert Merton til et fullsatt auditorium på Handelshøyskolen BI fredag.
Den anerkjente finansprofessoren som blant annet har laget metoder for opsjonsprising som brukes over hele verden, reiser rundt for å snakke om det han mener er den virkelige store utfordringen innen finans i dag. Hvordan finansiere det fremtidige pensjonssystemet?
Lave renter og flere eldre, samt at mange lands offentlige budsjetter er tungt nedlesset med garanterte forpliktelser gjør at systemet ikke er bærekraftig, ifølge Merton. Han har snakket om behovet for endringer i pensjonssystemene i mange år, uten at han har følt han har fått gjennomslag.
– Men de siste årene har erkjennelsen av at noe må gjøres gradvis spredt seg over hele verden, sier Merton.
Boligen er beste sparing
Ifølge finansprofessoren er det for den jevne arbeidstager fire måter å forsøke å sikre seg en bedre pensjon på:
- Spar mer og senk forbruket.
- Jobb lenger før pensjonering.
- Ta mer risiko i pensjonssparingen, og vær forberedt på at høy risiko kan gi tap.
- Få mer ut av de verdiene du allerede har – det vil si boligen din.
– Den aller største verdien i enhver middelklassefamilie nesten over alt i verden er boligen. Ofte er dette den eneste sparingen de har. Ved å ta opp lån på huset – ikke vanlige lån – kan man slippe å endre forbruksmønster eller å øke sparingen før man blir pensjonist, sier Merton.
Selger seniorlån
På engelsk kalles lånene «reverse mortage».
USA har allerede et system for at pensjonister kan ta opp lån på huset, hvor de ikke betaler renter og avdrag, og lånet innløses først etter at de er døde. Men her er det ikke bankene som tar risikoen for at huset har falt i verdi når lånet skal innløses.
Hvis boligen er verd mindre enn lånet ved salgstidspunktet, er det staten som betaler ut differansen til bankene.
– I USA har dette systemet et dårlig rykte som ineffektivt og kostbart. Jeg tenker hvordan man skal designe et helt nytt system som ikke tar hensyn til de gamle strukturene, sier Merton.
I Norge har selskapet «Litt Extra», ved grunnlegger Thor Sandvik, tilbudt såkalte seniorlån i rundt ti år. Lån, hvor de over 60 år kan få opptil 40 prosent av verdien av boligen utbetalt, uten at det betales renter og avdrag.
Ni banker tilbyr «Litt Extra»-lån til eldre. Det kan ikke sies å ha stor utbredelse ennå. Ifølge Sandvik er det lånt ut fire milliarder kroner i såkalte seniorlån.
Til sammenligning har DNB en utlånsportefølje på 1103 milliarder kroner.
– Vi har vokst jevnt og trutt. Da vi lanserte lånet var det mye kritikk av at lånet betydde at arvingene ble latt i stikken. Det argumentet møter vi i mindre grad. Det er blitt en større forståelse av at eldre kan bruke penger på seg selv, og ikke tenke på hva de skal overlevere til arvingene, sier Sandvik. Sandvik var med og sponset BIs seminar med Merton fredag.
Vente på foreldrenes død
Professor Merton har også møtt argumentet «hva med arvingene» mange ganger når han foreleser om bruk av boligformuen til pensjon. Han feier det raskt bort.
– Arvingene er ofte midt livet når det blir aktuelt for foreldrene å ta opp et slikt lån. La oss si rundt 37 år – midt i perioden hvor de selv er store forbrukere. Hvis de protesterer mot at barndomshjemmet skal belånes, går det an å si at de får en slump penger nå, samt en opsjon på å kjøpe huset når foreldrene dør. Det vil være en økonomisk fordelaktig fremfor å vente til foreldrene dør og de kan selge huset og får arven. Det er jo ikke så hyggelig å vente på at foreldrene skal dø heller, er det vel, spurte Merton tilhørerne på BI.
Les også:
Vi har testet 45 eplejuicer – bare én får toppkarakter
Oljeanalytiker: Nå er Opec i ferd med å miste kontrollen
Se video: Lær sjakk av en verdensmester
