- Du må doble sparingen

Det rekordlave rentenivået spiser opp penger på konto og bidrar til å uthule begrepet risikofri avkastning.

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Management uttalte til DN nylig at det var "ikke lett å være rik".

Under dagens renteregime, hensyntatt inflasjon og skatt, må man ha en formue på 82 millioner kroner for å sitte igjen med det samme inntekt som en norsk gjennomsnittsfamilie, påpeker forvalteren.

- Ikke lett å være fattig

Men, det er ikke bare de formuende som ser verdiene smuldre. Dagens rentenivå vil i betydelig grad kunne påvirke nordmenns fremtidige pensjoner, mener seniorøkonom Jon Mjølhus i Odin-fondene.

- Det er ikke lett å være rik, men det er heller ikke lett å være fattig, sier Mjølhus til DN.

For å oppnå en pensjonsutbetaling på 6000 kroner måneden, har en person med 20 yrkesaktive år igjen før pensjonsalder inntil nylig kunne spe på den ordinære pensjonssparingen med 2000 kroner måneden.

Må velge

Med det som i praksis er nullrente, vil samme person måtte spare 3600 kroner måneden for å oppnå tilsvarende beløp, påpeker økonomen.

Og, skal man ha like mye igjen ved null prosent bankrente som ren aksjeavkastning, må sparebeløpet økes til 5200 kroner, forklarer han.

- Poenget er at myndighetenes nullrente fremtvinger et valg for pensjonssparing: du må doble sparingen eller ta aksjerisiko, sier Mjølhus.

Ønsker ikke sparing

Tallene fremkommer i en regneøvelse der alle tall er nominelle og etter 27 prosent skatt samt formuesskatt. Tross i at slike øvelser er gjenstand for mye usikkerhet og mange forutsetninger, mener han konklusjonen er klar.

- Faktum er uansett at dagens pengepolitikk, verden over, ikke er til sparernes gunst, sier økonomen.

I mange land er det også tilsiktet.

Europa tar fortsatt telling etter finanskrisen, og både næringslivet og offentlig virksomhet har behov for at det økonomiske maskineriet blir smurt av forbruket. Sparing vil bare forsterke og forlenge problemet, påpeker han.

- Mange myndigheter ønsker at det lånes og forbrukes nå. Og med den rentepolitikken må Norge følge etter, sier Mjølhus.

Rekker kortere

Rentemarkedet forventer derfor at det lave rentenivået vil fortsette i lang tid. Det får store konsekvenser for de to tusenlappene man eventuelt legger til side, ifølge Mjølhus;

• Da bankrenten var 4 prosent kunne man spare 2000 kroner per måned i 20 år og ta ut 6000 kroner per måned i 9 år i pensjonstiden.
• Med full aksjeeksponering og 6 prosent årlig avkastning varer midlene nesten alle 15 årene
• Med null prosent rente og samme uttak, vil de oppsparte midlene nå ikke rekke mer enn 6 år

Man står altså overfor valget om helt sikkert å redusere konsumet i dag, mot en mulig reduksjon av konsumet i fremtiden, påpeker økonomen.

- De fleste synes heller å se det på det lave rentenivået som en mulighet til å låne enda mer i dag, uten tanke på at det samme lave rentenivået gir deg mindre å rutte med senere i livet, sier Mjølhus.

- Ingenting er billig

Fondsanalytiker Thomas Furuseth i ratingbyrået Morningstar mener dilemmaet forsterkes ved at jakten på avkastning sjelden har vært mer krevende.

- Det er ingenting som virker billig lenger hverken aksjer eller rentesparing. Spørsmålet er hvor går den fremtidige avkastningen, sier han til DN.

Samtidig som markedet priser inn at rentenivået skal holde seg lavt lenge, er det ingen garantier, påpeker analytikeren. Selv sparer han i aksjer gjennom innskuddpensjon i bedriften. Det er imidlertid ikke gitt at aksjeinvesteringer er for alle, mener han.

- Ettersom man har folketrygden og får litt fra staten, og fra arbeidsgiver, er min vurdering at man har et grunnlag for å ta litt risiko. I tillegg er jeg relativt ung og kan ta den risikoen. Begynner man å nærme seg tid for uttak så bør man ikke ha alt i aksjer, sier Furuseth.

- Betal ned

Storbanken DNB har gjennom store TV-reklamekampanjer det siste året oppfordret folk til å spare mer.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB gjentar budskapet.

- Det lave rentenivået har ført til at flere – og særlig de med høye lån - har mer penger mellom hendene. For at alt ikke skal gå bort i forbrukssluket vil det fremover være fornuftig å nedbetale ekstra på lånet og/eller å starte sparing til pensjon, sier hun til DN.

Sandmæl påpeker at pensjonssparing er et langsiktig mål, som bør ha "ett eller begge beina" plantet i aksjemarkedet.

- Har du en innskuddspensjon har du i de aller fleste tilfeller ansvaret for hvordan pengene skal forvaltes. Har du lang sparehorisont, altså lenge igjen til pensjonsalder, bør du ha høy aksjeandel slik at du kan få bedre avkastning på pensjonspengene dine, privat og på jobb, sier økonomen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Test deg selv

Se hvor mye du må spare i dag for å oppnå ønsket tilleggspensjon - trekk i sirklene for ønsket nivå. Se også «avansert» funksjon høyre.

Les også: - Ikke lett å være rik
- Det har aldri vært lettere å spare enn nå
Flere kansellerte Norwegian-avganger
Strides om Norwegian begår streikebryteri  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.