NHH-professor Victor Norman (69) er fullstendig klar over at han kan surfe inn i pensjonsalderen godt lastet med pensjonsutbetalinger studentene han foreleser for bare kan drømme om.
- Jeg er den siste generasjon som er i den lykkelige situasjonen at jeg ikke har trengt å tenke en tanke på pensjon, sa Norman på DNBs pensjonskonferanse tidligere i uken.
Etterkrigskullene ødela
Den gode og den dårlige nyheten for generasjonene etter Norman er at man lever lenger, men at man har mindre pensjon å rutte med i de ekstra leveårene.
- Det tradisjonelle pensjonsystemet var basert på det gamle kårsystemet. Når den eldre generasjonen flyttet inn i kårboligen, ble den forsørget av ungfolket. Slik var også Folketrygden. Det var et pay as you go-system. Den yngre generasjonens skatteinnbetalinger betalte for pensjonistene, sier Norman.
Det regnestykket gikk ikke lenger opp da tallrike etterkrigskullene kom, samtidig som levealderen økte.
- Så lenge alderspyramiden ser likedan ut i generasjon etter generasjon, er systemet nesten perfekt. Men de tallrike etterkrigskullene - som jeg er en del av - bidro til en forskyving av pyramiden, sier Norman.
Og legger til:
- Og så fikk vi barn- mange barn. Det vil si at alderspyramiden er varig forskjøvet. Et perfekt system ble uperfekt.
Alle må spare selv
Pensjonsreformen som ble innført i 2011 - med innsparinger som levealdersjustering og alleårsopptjening- skulle bidra til at ikke utbetalingene fra Folketrygden blir for store - og knekket statskassen.
Norman sier konsekvensene av reduserte ytelser fra Folketrygden er at det har vokst frem et marked for private pensjonsordninger. De siste årene har over én million nordmenn fått innskuddspensjon gjennom arbeidsgiver. Det betyr at risikoen for egen pensjon i stor grad er overført til den enkelte.
Normann mener at det bør åpne opp for at hver og en får anledning til å spare det man selv vil til pensjon.
- Det er ikke lenger en generasjonskontrakt i pensjonssystemet. Nå er det i prinsippet en individuell sparing som har oppstått. Da er det ingenting i veien for at den enkelte bestemmer hvor mye man sparer. Det er ikke lenger en nødvendighet å ha kollektive ordninger, sier Norman.
Egen pensjonskonto
Siden pensjonssystemet går mot økt individualisering, bør konsekvensen være at hver og en får sin egen pensjonskonto på samme måte som alle har en lønnskonto. DNBs pensjonsekspert Bengt Olav Lund foreslo dette på pensjonskonferansen denne uken.
– Det må bli en konto som følger deg hele karrieren din. Hver gang du skifter arbeidsgiver, vil sparingen fortsette på samme konto som den forrige jobben. I tillegg mener vi at man nå må åpne opp for å kunne spare selv på samme konto, sier Lund.
Det er ikke første gang forslaget om egen pensjonskonto kommer på bordet.
Rett før lønnsoppgjøret i 2014, foreslo NHO-sjef Kristin Skogen Lund noe tilsvarende. Det ble ikke godt mottatt av LO, som heller vil jobbe for en kollektiv løsning for tjenestepensjon.
