Søndag skrev DN om Arash (32) som ønsket seg en god pensjonsordning da han var på jobbjakt. Flere unge bør gjøre som ham, ifølge Morten Gjelstad, direktør for Fag og analyse i KLP.
Men:
- Behovet for å spare til egen pensjon varierer veldig, sier seksjonsleder Ole Christian Lien ved Seksjon for stønadsbudsjett i Arbeids og velferdsdirektoratet (NAV).
Dette begrunner han med at det er opp til den enkelte bedrift å bestemme hva slags tjenestepensjon de ansatte skal få.
Alle arbeidsgivere i Norge er gjennom lov pålagt å tilby tjenestepensjon til sine ansatte. Arbeidsgiver kan selv bestemme hvor stor sparingen skal være, men den må utgjøre minst to prosent og maksimalt syv prosent av lønnen.
I tillegg kan arbeidsgivere spare opptil 18.1 prosent av lønnen til ansatte som tjener mellom 640.000 og 1.100.000 - i tillegg til de 7 prosentene.
- Det er forskjeller mellom ulike næringer på hvor gode tjenestepensjonsordningene er, understreker Lien.
Bransjer på topp
Ifølge pensjonsrådgiver Knut Dyre Haug i Storebrand, har ansatte i disse bransjene ofte «dekket» behovet for pensjonssparing gjennom jobben:
- Finans
- Forskning
- Undervisning
- Offshore
- Ansatte i medlemsforeninger, samvirkebedrifter og sentrale organisasjoner
- Store, velrenommerte bedrifter har ofte høye sparesatser. Det er en stor fordel for den ansatte og betyr pensjon på et helt annet nivå enn for dem i andre enden av skalaen: servicebedrifter har jevnt over liten sparing, sier Haug til DN.
Offshore skiller seg ut
Det er særlig ansatte i én sektor som i en årrekke har skilt seg ut med gode pensjonsordninger, ifølge Haug: offshorenæringen.
- De har gjennomgående lovens maksimale sparing på syv prosent for lønn opp til millionen (12G), og gjerne ekstra sparing for de høyest lønnede i tillegg. En ung person som kommer inn i en slik ordning, vil lett kunne sitte igjen med en pensjon på 66 prosent - eller mer av lønnen. Det er god pensjon, forklarer Haug.
Til tross for at store deler av bransjen nå merker konsekvensene av betydelig lavere oljepris, skal det godt gjøres å fjerne pensjonsgodene, tror Lien i NAV.
- Erfaringsmessig kan det være vanskelig for en bedrift å endre en tjenestepensjonsordning de allerede har gått inn på. Det kan vekke sterke reaksjoner hos ansatte. Men i perioder med økonomisk vanskelige tider, kan det være lettere enn ellers, sier han til DN.
Rentesrente-effekt
Forskjellen på en minimumsordning og en maksimumsordning kan utgjøre over hundre tusen kroner i årlig pensjon (se faktaboks).
Dersom en arbeidstaker tjener 400.000 kroner i årslønn fra han er 25 til 67 år og bedriften sparer to prosent, vil vedkommende sitte igjen med 203.000 kroner utbetalt i årlig pensjon gjennom 15 år*.
Sparer derimot bedriften syv prosent av lønnen i pensjon, vil årlig utbetaling beløpe seg til 342.000 kroner*, eksemplifiserer Haug.
Han mener imidlertid mange har noe å hente på å spare litt på egenhånd.
- Er man ikke spesielt lavtlønnet eller bedriften har en lav pensjonssparing, bør man definitivt planlegge pensjonen og sparing, sier Haug.
Aldersjustering
Dette gjelder særlig yngre arbeidstakere. Skal dagens 25-åringer ha like lang pensjonstilværelse som dagens pensjonister, må de jobbe fire år og seks måneder lenger, ifølge NAV's beregninger.
- Med en stadig økende levealder betyr det at dagens 25-åringer må sammenligne pensjon ved 71/72 år, fordi de må regne med å jobbe fire år lenger, for å få samme pensjonsnivå, understreker Haug.
Har du tenkt å gi deg før dette, må du dermed punge ut mellomlegget fra egen lomme, eller akseptere lavere pensjon.Lien i NAV minner imidlertid om at mange unge allerede «sparer» til alderdommen uten å være sørlig klar over det:
- Det er viktig å huske at mange egentlig sparer til pensjon uten å tenke på det ved å nedbetale boliglån. Slik får de en handlemessig større frihet den dagen de blir pensjonister og kanskje har mindre gjeld enn tidligere, sier han.
Les også: Må jobbe seks år lenger for full pensjon
Risikerer skattesmell på BSU-pengene
Knuser disse tre «sparemytene»
God pensjonsordning sto høyt på ønskelisten da Arash (32) var på jobbjakt. Altfor få tenker som ham. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.