De som tror vi har en boligboble i Norge, kan ikke ha regnet riktig, mener administrerende direktør i DNB Eiendom, Terje Halvorsen.

- Vi tror folk kalkulerer feil, når de kommer frem til at det er boligboble i Norge, sier Halvorsen.

Les saken: Derfor er DNB sikre på at Norge unngår krakket

Påstanden om manglende regneferdigheter går ikke hardt inn på en av dem som har advart mot boligkrakk i Norge, professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

- Jeg tror ikke dette handler om evne til å kalkulere, men om hvilke perspektiver man legger til grunn, og hvordan man definerer en boligboble, sier Grytten.

DNB-sjefen mener Norge ikke kan ha en boligboble fordi et vell av fundamentale økonomiske faktorer forklarer den kraftige boligprisoppgangen.

  • Meget høy befolkningsvekst (innvandring)
  • Folk flytter fra distriktet til byene
  • Færre personer i hver bolig, flere bor alene
  • Økt levealder
  • God lønnsvekst
  • Lav arbeidsledighet, høy jobbsikkerhet (stor offentlig sektor)
  • De fleste betjener høy gjeld godt
  • Boligbyggingen matcher ikke behovet
  • Lav rente i lang tid

Grytten gir DNB helt rett i at boligprisene i Norge kan forklares med såkalte fundamentale økonomiske faktorer.

- De har helt rett. Vi kan forklare både hvorfor prisene er så høye som de er, og vi kan forklare hvorfor boligprisene mest sannsynlig skal stige videre. Det siste kan, som DNB gjør, forklares med lav boligbygging.

- Men¿?

- Men jeg synes DNB legger til grunn en veldig snever definisjon av hva en boligboble er. Er definisjonen at så lenge man kan finne fornuftige forkl#229er på hvorfor boligprisene er så høye, så er det ingen boble?

Alt pekte riktig vei
Grytten mener historien har dokumentert ganske ettertrykkelig at et godt fundament for boligprisene på ett tidspunkt ikke er noen garanti mot boligkrakk litt senere.

- Hvis man skal definere en boligboble ut fra situasjonen man har her og nå, før en boble sprekker, har man aldri en boligboble. Hvis man ser på tidligere boligkrakk i Norge, i 1890 og slutten av 80-tallet, pekte alle indikatorer ”riktig” vei før boblen sprakk.

Også i utlandet har man sett mange eksempler på markeder der det tilsynelatende har vært et vell av logiske og sunne forkl#229er på boligprisoppgangen, der det har smelt like etter.

I Irland konstaterte i 2006 for eksempel to OECD-forskere at boligmarkedet var kjernesunt bare ett år før boblen sprakk der.

Hva skjer om det brister?
Professor Grytten vil ikke påstå at vi har en boligboble også i Norge. Men han vil gjerne illustrere hvor lite som skal til for at vi får en.

- Hvis man tenker seg at dagens økonomiske situasjon i Norge er et unntak, at vi ikke for alltid skal ha lav rente, lav ledighet, høykonjunktur og sterk innvandring – hva da? Hva skjer om bare én av de forutsetningene som forklarer de høye boligprisene i Norge skulle briste?

Mens Grytten ikke tør konstatere at vi har en boligboble, går han langt i å antyde at mange nordmenn nå er så nedsyltet i gjeld at de står i fare for å få alvorlige økonomiske vansker.

- Jeg ser at mange har så store lån at de lever helt på marginene. De tåler ikke rentestigning eller en periode med lavkonjunktur, og i alle fall ikke arbeidsledighet. Spør du meg om boligmarkedet er i likevekt, så må jeg si at jeg tviler veldig sterkt på det, sier Ola H. Grytten.

Les også: DNB hever lånerenten

Vis alle stillinger

<b>Slik tjente han 250.000 på ett år</b>

<b>Sjekk boligprisene der du bor</b>

<b>Bremsen på for boligprisene</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.