Mens den sittende regjeringen skyver på den endelige beslutningen om Politiets beredskapssenter, mangler det ikke på bevilgninger til planlegging.
Flere alternativer utredes nå parallelt. I løpet av de tre siste årene bevilget har den sittende regjeringen og de rødgrønne bevilget 100 millioner kroner over statsbudsjettet til planlegging.
Justisdepartementet poengterer at 30 millioner kroner av dette hittil ikke er tildelt og knytter seg til aktivitet fremover i tid.
– Statsbygg må svare for hva de har brukt så langt. Vi forholder oss til at deres anslag for et fullstendig forprosjekt på Alna er på 105 millioner kroner. Selv om mye av arbeidet som er gjort på Alna har generell verdi, så vil det være noe av arbeidet som er helt stedsspesifikt, skriver statssekretær Hans Røsjorde (Frp) i en epost.
Mens ekstremister står for stadig nye angrep i Europa, og PST mener det er sannsynlig at det igjen vil skje terror i Norge, diskuteres fortsatt plasseringen av det samlede beredskapssenteret som skal få ned politiets responstid. Ferdigstillelse vil trolig ikke bli før i 2020, altså to år senere enn først fremlagt.
Oppgitthet
– Tidsskjemaet som nå er lagt frem, har ført til ytterligere oppgitthet, sier Sigve Bolstad som er leder i Politiets Fellesforbund.
Også beredskapsforsker Ståle Ulriksen er kritisk til fremdriften og frykter konsekvensene.
– Det har gått snart fire år siden det største terrorangrepet i norsk historie – og vi har en terrorsituasjon i Europa som er høyspent. Likevel skal dette senteret være ferdig i 2020. Det er patetisk, sier Ulriksen, som er forsker ved Nupi og Sjøkrigsskolen.
Han frykter at politiet nok en gang vil komme i en terrorsituasjon som på Utøya der hvert sekund teller.
– Det er kritisk viktig å få på plass en forsterket beredskap. Vi er langt på overtid av hva en bør forvente av en oppegående stat. Det er ikke politisk handlekraft for planer som gir effekt før om en halv generasjon.
Mandag skrev DN om at kostnadsestimatene ved senteret har økt fra 1 til opp mot 3,4 milliarder siden forrige regjering. Ulriksen stiller spørsmål ved om senteret vil være en riktig prioritering.
– Når et prosjekt går fra én til tre milliarder, så kan det stilles spørsmål med hvem som driver frem planene. Hvis dette fører til mindre materiell og trening, så er det skandaløst, poengterer Ulriksen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF), andre nestleder i justiskomiteen, er kritisk til at den nye regjeringen har brukt snart halvannen år på en ny utredning om lokalisering.
– Vi burde ha ett beredskapssenter på plass raskere med tanke på dagens trusselbilde. Tiden begynner å renne ut, sier Robstad.
Reverserte vedtak
Han mener forsinkelsen skyldes at prosjektet var for dårlig utredet av AP-regjeringen.
Noe av det første justisminister Anders Anundsen gjorde da han ble statsråd, var å reversere Stoltenberg-regjeringens hastevedtak om samlokalisering på Alnabru. I stedet satte han i gang en konseptutvalgutredning som kom opp med Grønmo som et nytt alternativ.
– Grunnlaget fra den forrige regjeringen var elendig. At forslaget i et hele tatt fikk passere overrasker meg veldig, sier Robstad.
Tidligere justisminister Grete Faremo (Ap) uttalte mandag at hun ikke ønsker å uttale seg om saken, og at hun ikke kjenner rammene for utredningen Anundsen nå har bedt om.
– Da blir et direkte angrep på meg og tidligere regjering, som gikk av for nesten 1,5 år siden, useriøst, sa Faremo.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.