I oktober blir den nye straffeloven innført, ti år etter at den ble vedtatt. Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener utsettelsen skyldes manglende politisk vilje.
– Det vi nå gjør, kunne like gjerne vært gjort for sju eller ti år siden, dersom det hadde vært politisk vilje, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til Aftenposten.
Årsaken til utsettelsen har vært at politiets datasystemer angivelig ikke har kunnet håndtere overgangen fra gammel til ny lov. Nå innføres loven likevel, uten at noen nye datasystemer er på plass. Politiets gamle systemer skal tilpasses for å takle den nye loven.
Justisministeren sier han ikke har forståelse for at man har villet ventet så lenge på nye IT-løsninger før straffeloven ble iverksatt.
– Det har nok vært grunner til at dette ikke har vært prioritert. Det har krevd sterkt politisk press fra min side, men det vi nå gjør kunne vært gjort langt tidligere, sier Anundsen.
Domstoladministrasjonen støtter Anundsen og har flere ganger uttalt at det ikke er noe problem for dem å ta i bruk den nye straffeloven.
– Domstolene kunne innført den nye straffeloven kort tid etter vedtaket, det vil si for ti år siden. Vi ville kun hatt bruk for noen få måneder til opplæring og teknologiinnføring, sier kommunikasjonsdirektør Erling Moe til Aftenposten.
De viktigste endringene i den nye loven er at medvirkning nå blir straffbart for alle lovbrudd. I tillegg blir straffenivået for grov vold, familievold og omsorgssvikt betydelig skjerpet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
