Aker-tillitsvalgt slår tilbake mot SV-lederen: – Trenger politikere som ønsker dialog og samarbeid, ikke polarisering

– Røkke ranet kysten og stakk av til Sveits. Han kan ryke og reise for min del!

Utsagnet gjorde at blant annet næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) tok Røkke i forsvar og sa:

– Å be folk som skaper jobber i Norge om å ryke og reise, er bare tull.

Vestre var langt ifra den eneste som refset Bergstø for kritikken av milliardæren. Også rederen Herbjørn Hansson skrev en kronikk i DN med lite sjenerøse beskrivelser av Bergstø, og kalte samtidig Røkke for «sannsynligvis en av de mest begavede næringslivsledere i Norge de siste tiårene».

«Trenger ikke polarisering»

Konserntillitsvalgt i Aker, Atle Tranøy, stiller seg også i køen av Bergstø-kritikere. Selv ønsker ikke Røkke å kommentere uttalelsene.

Tranøy mener utsagnet fra landsstyremøtet bærer preg av «mangel på kunnskap» om hva Aker som selskap representerer av arbeidsplasser og verdiskaping i Norge og utlandet.

– Bergstø blir en sentral politiker og samfunnsaktør, og viktig for oss som tillitsvalgte i Norges største privateide industriselskap å ha kontakt med. Mitt råd er derfor ikke å støte fra seg hverken oss eller selskapet, sier Tranøy.

Han oppfordrer i stedet Bergstø til å se positivt på «at nettopp Aker ønsker et samarbeid med norske politikere og myndigheter for å løse vår tids største felles utfordring, klima- og miljøutfordringene som truer oss alle».

– Til det trenger vi politikere som ønsker dialog og samarbeid, ikke polarisering. Og skattepolitikk er selvsagt en nødvendig del av diskusjonen.

– Kan anses som en kjærlighetserklæring

Bergstø forteller at hun er blitt invitert på besøk til Aker av de tillitsvalgte, noe hun ser frem til. Samtidig ønsker hun å klargjøre hva hennes uttalelser egentlig handlet om, da de «var tatt ut av kontekst». Til det drar hun opp en nesten 20 år gammel historie om Røkke og kystfolket i Nord-Norge.

– Min kritikk har aldri vært mot dem som jobber i Aker-konsernet, men mot de konkrete handlingene som ble gjort på kysten.

På 90-tallet sikret Røkke seg en rekke fabrikker langs kysten, og på kjøpet fikk han også massevis av fiskekvoter og krav om at fisken måtte leveres til fabrikkene.

Etter hvert ble anlegg og fabrikker nedlagt, og en del av produksjonen flyttet ut av landet. Dette har ikke Bergstø, som selv vokste opp i en fjordkommune i Finnmark, glemt.

– Måten han investerte seg ut av kystsamfunn satte spor. Han lot kysten i stikken uten råstoff. Det, og en feilslått fiskeripolitikk, svekket lokalsamfunnene. De mistet flere tusen arbeidsplasser. Det er det kritikken min handler om. Min hilsen om å ryke og reise kan anses som rene kjærlighetserklæringen, sammenlignet med hvordan mange lokale kystordførere beskriver ham, sier hun og legger til:

– Raseriet er fortsatt stort.

Ut mot fiskeripolitikken

Kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker er ikke enig i Bergstøs gjenfortelling, og understreker at selskapet gjennom 20 år har investert i modernisering av trålere og fordelingsanlegg.

– Da Aker gikk inn i hvitfisknæringen i 1996 var det i overkant av 30 filetbedrifter i Nord-Norge, hvorav Aker eide ti anlegg. Da vi solgte fiskerivirksomheten til Lerøy i 2016 var antall filetanlegg i Nord-Norge redusert til ti, hvorav Aker-kontrollerte Norway Seafoods eide åtte anlegg.

Ifølge Kigen ble ingen filetbedrifter lagt ned mellom 1996 og 2016. Ett anlegg ble samlokalisert med et annet, og ett ble solgt.

– Beklageligvis viser uttalelsen til Bergstø at hun mangler innsikt i hvitfisknæringens utvikling generelt og Akers fiskeribedrifter spesielt, og hvordan forpliktelser ble håndtert. Vi ser frem til å møte Kirsti Bergstø. Vi er enige om at fiskeripolitikken hverken har vært til det beste for fiskeribedrifter eller kystfolket, sier Kigen.

Kritisk til utflytting

– Vi må tåle et ordskifte som er variert og i tråd med partiers tradisjoner. Men fremfor å ryke og reise, ber jeg dem bli hjemme for å skape og dele. Samtidig er jeg kritisk til at folk som har kunnet tjene store penger, reiser ut for å betale mindre skatt. Det er et brudd på samfunnskontrakten, sier han.

Dersom skatteflyktningene vil tilbake, er de velkomne, fortalte statsministeren.

– Jeg vil gjerne at folk med ideer, investerings- og risikolyst satser i Norge og gjerne blir rike så lenge de aksepterer å dele.

Han mottar gjerne innspill fra dem som synes formuesskatten er for høy.

– Hvis de ikke kan være her på grunn av formuesskatten, men har andre forslag til hvordan beskatningen kan skje, er jeg villig til å lytte.