Med et utkast til en ny fredsplan for Ukraina reiste Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande fra Kiev til Moskva fredag. Anders Fogh Rasmussen mener president Vladimir Putins reelle intensjon bak Ukraina-konflikten er å gjenopprette Russlands makt i Øst-Europa og splitte Nato.
– Det handler ikke om Ukraina. Putin ønsker å gjenopprette Russland til sin tidligere posisjon som stormakt, sier Rasmussen til den britiske avisen The Telegraph.
Han mener det er sannsynlig at Russland også vil gå hardere til verks mot de baltiske landene for å teste den sentrale bestemmelsen i Atlanterhavspakten, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene er et angrep mot alle.
Natos spydspiss
Fogh Rasmussens advarsel kommer i kjølvannet av Natos beslutning om å forsterke forsvaret i øst med et nytt militært utrykningskorps. Styrken skal ha rundt 5000 soldater i høy beredskap som skal være klare til å rykke ut på få døgn. Den totale innsatsstyrken blir på rundt 30.000 mann. Videre får seks østeuropeiske land permanente, mindre Nato-sentre som skal kunne koordinere samarbeid og ta imot alliansens innsatsstyrke dersom det smeller. Det er første gang Nato etablerer seg med et varig fotavtrykk i øst.
Jens Stoltenberg, generalsekretær i Nato, avviser at Russland har grunn til å føle seg provosert. Han sier russisk aggresjon i øst er en av grunnene til at Nato vil styrke forsvarsstrukturen:
– Alt vi gjør, er innenfor våre internasjonale forpliktelser.
Fra mai til august skal fire norske jagerfly patruljere luftrommet over Baltikum.
Den ukrainske regjeringshæren har den siste tiden mistet stadig mer territorium til de prorussiske separatistene, og kampene er trappet kraftig opp.
Forhandlinger
Mens de politiske topplederne samlet seg rundt forhandlingsbordet i Moskva, gikk prorussiske separatister og ukrainske regjeringsstyrker fredag med på en kort, midlertidig våpenhvile i byen Debaltseve ved fronten i Øst-Ukraina, slik at sivilbefolkningen kunne få hjelp. Flere tusen sivile har flyktet fra Debaltseve, som er et viktig jernbaneknutepunkt. De som er igjen, har i mangel på bomberom søkt tilflukt i kjellere uten vann og elektrisitet.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.