Tysklands forbundskansler Angela Merkel og finansminister Wolfgang Schäuble skal være uenige om det betente Hellas-spørsmålet. Merkel skal være villig til å bøye av, mens Schäuble ikke skal være villig til å vike en tomme.
Indre splid
Den gryende spliden mellom Merkel og Schäuble skal ifølge en rekke tyske og internasjonale medier være tett knyttet til duoens ulike roller i den tyske regjeringen. Kildene til spliden skal komme innad fra Merkel og Schäubles kristeligdemokratiske parti – CDU.
Merkel må som regjeringssjef ta geopolitiske hensyn. Det inkluderer alt fra EUs eventuelle svekkelse dersom Hellas må ut av eurosonen, til hvordan det kan påvirke Nato dersom et gresk konkursbo spilles opp i hendene på Russland og Kina.
Nettopp dette kom frem på det nylig avsluttede G7-toppmøtet mellom de syv mektigste vestlige landene i de tyske Alpene.
– Alle vi som satt ved bordet ønsker at Hellas blir i eurosonen, sa Merkel på G7-toppmøtet på bayerske Schloss Elmau.
En mektig alliert som USAs president Barack Obama er mer opptatt av europeisk samhold enn budsjettdisiplin i eurosonen. Spesielt i disse dager med ny isfront mot Russland.
Disiplin
Finansminister Schäuble, som er den tyske sjefforhandleren i Hellas-spørsmålet, har smalere budsjettmessige hensyn å ta. Budsjettdisiplin er det overordnede målet, ikke videre geopolitiske målsetninger. Stemningen i Bundesbank, den tyske sentralbanken, skal være som i finansdepartementet.
Her har budsjettdisiplin sittet i veggene helt siden man fra ruinene i etterkrigstiden klarte å bygge opp D-mark til Europas ledende valuta, og Vest-Tyskland til Europas ledende økonomi.
Michael Grosse-Brömer, parlamentarisk leder for CDU i Forbundsdagen, målbærer en bekymring for at det kun skal være opp til budsjettkomiteen i parlamentet å avgjøre en sak som har potensielle ringvirkninger langt utenfor det rent økonomiske.
– Dette kan ikke bare være opp til budsjettkomiteen. Hvis det kommer endringer, og det antar vi, må saken opp til avstemning i hele Forbundsdagen igjen, sa Grosse-Brömer på en pressekonferanse i Berlin.
Forbundsdagen har tidligere hatt votering over en avtale med Hellas. Spørsmålet nå står om hvorvidt en modifisert avtale med visse innrømmelser til grekerne skal opp til generell votering igjen, eller kun i den mektige underkomiteen for økonomi, der Hellas-skepsisen rår sterkere enn noen andre steder i Forbundsdagen.
Murring i sør
Som lokomotivet i eurosonen, og største enkeltkreditor overfor Hellas, har Tyskland sammen med nordlige euroland som Nederland og Finland klart å holde eurolandene samlet i forhandlingene med Hellas.
Men motstanden mot denne tøffe politikken er tilstede. Spesielt i kriselandene i sør, som i Spania, Portugal og Italia. Til og med langt inn i sosialistregjeringen i Frankrike, eurosonens nest største økonomi.
Dette er de samme landene som i en årrekke har beklaget seg over Tyskland og eurosonens strikte krav om maksimum tre prosent budsjettunderskudd og om en statsgjeld som ikke overstiger seksti prosent av brutto nasjonalproduktet (bnp). En kritikk som økte etter finanskrisen, da kriselandene ville låne mer penger for å skape mer økonomisk aktivitet og på den måten vokse ut av krisen. På grunn av en teknisk finurlighet har Hellas skaffet seg litt over 20 dager på å skaffe 1,5 milliarder euro. Eneste realistiske måte å skaffe disse pengene på er gjennom en avtale med eurolandene og Det internasjonale valutafondet (IMF). En avtale eurolandene altså nekter å undertegne før statsminister Aleksis Tsipras legger frem det de vurderer som en troverdig økonomisk plan.
Den greske regjeringen la sent tirsdag frem nok et revidert forslag frem for kreditorene. Detaljene er ikke kjent, men det er grunn til å tro at Tsipras har gitt noe i spørsmål som pensjoner og merverdiavgift.
– Vi har ikke mye tid igjen nå, det er problemet, sier Angela Merkel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Les hele avisen