Obama benåder titusenvis av fanger

Jaime Guzman sleper føttene etter seg som om han gikk med fotlenker.

27-åringen er løslatt etter å ha tilbragt nesten halve livet bak murene.

– Jeg gjorde noen dumme greier i ungdommen, sier Guzman om dommen.

Etter mer enn ti år i fengsel skal Guzman forsøke å stable et lovlydig liv på bena. Han har ikke et sted å bo. Han har ikke en jobb å gå til.

– Det er vanskelig, «man», sier Guzman.

– Jeg trenger en jobb, men blir hele tiden konfrontert med ting som skjedde i fortiden. Det er tøft.

Tapte krigen mot dop

President Barack Obama varslet torsdag at han vil løslate 6000 narko­dømte fanger før endt soning. Samtidig vil Det hvite hus gi titusenvis av ikkevoldelige innsatte kortere soning. Aldri før har så mange i føderale fengsler blitt benådet på en gang. Hensikten er å redusere soningskøene og myke opp straffenivået.

– Fengselsvesenet påfører fanger store skader. Altfor mange sitter for lenge i fengsel. Vi trenger en straffereform, sier direktør Joanne Page i The Fortune Society til DN, en veldedig stiftelse som jobber med tidligere innsatte.

Benådningen er også en innrømmelse om at USAs årelange krig mot narkotika har vært feilslått.

Mindre alvorlige overtramp er blitt straffet med lange dommer, i enkelte tilfeller livstidsstraff. Strafferammene skal nå senkes.

– Dette er en den mest omfattende fengselsreformen siden «tough on crime» ble innført og den beste indikasjonen på at disse dagene er forbi, sier leder Marc Mauer i pressgruppen The Sentencing Project i en pressemelding.

Eksplosiv vekst

USA har verdens største fengselsbefolkning. Å drive fengslene koster halvannet norsk forsvarsbudsjett i året.

Antallet innsatte har eksplodert. Siden 1980 har antallet fanger i føderale fengsler vokst 23 ganger kraftigere enn befolkningsveksten, ifølge Washington Post.

– Amerikanere er ikke blitt mer kriminelle de siste tiårene, men mange lovbrudd straffes langt hardere enn før. I mange stater må man for eksempel registrere seg som seksualforbryter hvis man blir tatt for å urinere på offentlig sted. Det har store konsekvenser, sier Page.

Selv om eksperter hilser fengselsreformen velkommen, advarer de samtidig mot store utfordringer som venter på den andre siden av murene. Tilgangen på rehabilitering, jobbtrening og rusavvenning er beskjeden. Mye faller på private stiftelser som Fortune Society, som ble etablert i New York i 1967.

– Etter løslatelse settes fangene av på Penn Station, et av de verste områdene i New York. De har knapt penger, som regel ikke et sted å bo eller en jobb å gå til. Mange har sonet lange straffer, og kjenner ikke noe annet enn fengselslivet. Ikke rart mange faller tilbake, sier Page.

Page, som regnes som en kapasitet på feltet, mener fangeeksplosjonen de siste årene henger sammen med rase, fattigdom og krigen mot narkotika.

– Tre av fire innsatte i New York kommer fra kun syv nabolag. Dette er noen av byens aller fattigste strøk, hvor andelen straffedømte er høy, sier Page.

Fortune-stiftelsen driver to sosialboliger for tidligere fanger i Harlem, et belastet nabolag nord på Manhattan.

Marilyn Giordano er en av beboerne. Hun deler rom med to andre kvinner som nylig slapp ut fra soning.

– Alternativet var et skittent hostell med horer og doplangere utenfor ytterdøren. Det er et giftig miljø for noen som forsøker å streite seg opp, sier Giordano.

Les også:

Prat småbarna smarte!  

Også Mercedes, Honda, Mazda og Mitsubishi har for store utslipp

- Alle er nødt til å legge på prisene nå  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Les hele avisen

Se video: Her er den nye Iphone 6s

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.