– Jeg har møtte Elon Musk, og han var en hyggelig mann. Men som en som har lest alle de gamle tegneseriene: Han var ikke helt Iron Man, altså, sier statsminister Erna Solberg.

Hun har nettopp fått høre en historie om en elev på en norsk videregående skole som fortalte hvem hans to idoler var:

Den første var gründer og superhelt Tony Stark, bedre kjent som Iron Man. Den andre var Elon Musk, det nærmeste man kommer Tony Stark i virkeligheten.

Kult å være gründer?

Aldri før har det blitt startet så mange bedrifter i Norge, ifølge SSB. Ifjor var tallet rekordhøye 57.866. I år kan det bli over 60.000 om trender fra første halvår fortsetter.

Antallet etablerertilskudd fra Innovasjon Norge til gründerbedrifter økte med 74 prosent fra 2014 til 2015.

Og når tenåringer nå har Elon Musk som idoler, må det være lov å spørre: Er det å være gründer blitt kult?

– Ja, det har skjedd en mental stor utvikling i Norge på dette, sier Solberg.

Og fortsetter:

– Det å ville starte sitt eget, det er mye givende ved det. Jeg tror mennesker vil skape. Om det er musikk eller selskaper. Jeg tror drivkraften til å skape sitt eget selskap er en drivkraft som har vært underslått mye i utdanningssystemet, sier Solberg.

Den mentale utviklingen «lover godt for fremtiden» mener Solberg.

– Men du må gjøre mer enn å ansette deg og kameraten din. Skal det være vekst for Norge og ta over for olje og gass, må vi løfte de helt store bedriftene. Og så er faren at når vi løfter bedriftene opp, så flytter de ut om vi ikke ordner kapitaltilgang og formuesbeskatningen.

Solberg-regjeringen har satt av 400 millioner kroner i en egen gründerplan. Interesseorganisasjonene har likevel forventninger om mer.

«Forsvinnende få virkemidler», «bare snakk» og «symbolske summer» var noen av tilbakemeldingene på planen fra Norsk Venturekapitalforening og IKT-Norge.

– Foreligger det planer om å utvide og oppdatere gründerplanen?

– Ja, det er aldri sånn at en handlingsplan er fullstendig. Det må fylles på med tiltak etterhvert. Hovedpunktene er der: Kunnskap, kapital og kultur. Men det er klart at virkemidlene må varieres og endres med tiden, sier Solberg.

Skeptisk til skatteincentiver

Da gründerplanen til regjeringen ble lagt frem ifjor, var mangelen på skatteincentiver til den som investerer i oppstartsbedrifter et av tiltakene flere var skuffet over at var utelatt.

Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) har tidligere foreslått at investorer kan få igjen hver fjerde krone, dersom de investerer opp til én million kroner i gründerbedrifter og sitter på investeringen i et visst antall år.

Som leder for Høyres programkomité foreslo Torbjørn Røe Isaksen i august at Høyre skal gjøre skattefradrag for investeringer i gründerbedrifter til partiets vedtatte politikk.

Men Solberg ser farer ved skatteincentiver.

– Vi må passe på balansen blir riktig, sier hun.

Særunntak i skattereglene kan utnyttes av dem som ikke ønsker å bidra til å bygge gründerbedrifter, men bare vil skatte så lite som mulig, frykter Solberg.

– Det er ikke nok med modeller av typen vi hadde på 80-tallet. Da fikk du skattemotiverte investeringer. Historien om opprydningen man måtte gjøre i det norske skattesystemet finnes her, sier Solberg.

Skal man vurdere skatteincentiver, må man finne gode kontrollmekanismer, mener Solberg.

Presåkornsfond

– Man må sikre at det er investeringer i genuine gründerbedrifter og at motivet er villighet til å investere, ikke skattereduksjon. I så måte er kanskje presåkornsfondene en bedre modell, sier Solberg.

Såkorninvesteringer er gjerne den første ordentlige investeringsrunden en bedrift får. Og det er penger det er drastisk mangel på i Norge.

Den enkle forklaringen på den nye ordningen til regjeringen er at private som velger å gjøre slike investeringer, nå kan få matchet sin investering – krone for krone – av Innovasjon Norge.

I 2016 var det satt av 100 millioner kroner til ordningen.

Boligbremsen

Gründer Anders Hamnes uttalte nylig til DN at nordmenn «løper rundt og kjøper boliger istedenfor å starte bedrifter». Hamnes pekte på at en stor del av boligmassen kjøpes som investeringsobjekt, ikke som primærbolig for kjøperen.

– Er det mulig å gjøre det attraktivt nok å investere i oppstartsbedrifter uten å samtidig gjøre det mindre attraktivt å investere i eiendom?

– Nå gjør vi endringer i formuesskatten som nettopp er knyttet til dette. Og så er jeg så gammel at jeg har venner som gikk ut fra universitet og inn i boligmarkedet mellom 1982 og 1992. Det er ikke sånn at boligmarkedet er en sikker investering for alltid, sier Solberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.