Bush-familien har stått i sentrum av amerikansk politikk siden 1952. Da ble finansmannen Prescott Bush innvalgt i Kongressen fra Connecticut, den søkkrike delstaten nordøst for New York. Siden har det gått slag-i-slag med ambassadører, etterretningssjefer, guvernører, visepresidenter og presidenter.
Nylig tok siste gren på treet fatt på det som kan bli en ny presidentperiode for familien. Jeb Bush, barnebarn av Prescott, sønn av ekspresident George HW Bush og bror til ekspresident George W, samlet for første gang inn penger til en mulig valgkamp i 2016. Blant deltagerne på «fundraiser»-en i Greenwich i Connecticut var flere hedgefond-topper, ifølge amerikanske medier. Byen er en av USAs rikeste.
– Jeb vil bli en fantastisk president. Jeg håper han stiller, sier Ed. Davidson.
Den pensjonerte jagerpiloten kjenner Jeb Bush fra lokalpolitikken i Florida. Før jul møttes de på en utdannelseskonferanse i Washington DC hvor Bush var hovedtaler.
– Han har en strålende karriere som viser at han får ting gjort. Han er genuint opptatt av de viktigste spørsmålene i vår tid. Han har hatt suksess – noe ikke alle kandidater kan skryte av, sier Davidson på telefon fra Florida Keys, hvor han driver et dykkesenter.
Dynasti mot dynasti
Hvis Jeb Bush bestemmer seg for å stille, kan Hillary R. Clinton bli hans hovedmotstander. Den tidligere utenriksministeren, førstedamen og ektefellen til ekspresident Bill Clinton er soleklar favoritt på Demokratenes side. En beslutning er ventet i løpet av de neste månedene.
Dermed kan det være duket for en dynastikamp av de sjeldne. Fra 1981 til 2013 var enten en Bush eller en Clinton president, visepresident eller utenriksminister. Dersom en av dem velges for fire år i Det hvite hus fra 2016, vil disse to familiene ha styrt landet nesten sammenhengende i 40 år.
– Dette illustrerer USAs entusiasme for monarkier, sier Russ Baker.
Han er forfatter av den kontroversielle boken «Family of Secrets», som omhandler Bush-familiens innflytelse de siste 50 år.
– Ordinære velgere blir stadig mer irrelevante i amerikansk politikk. Særinteressene dominerer. Selv om vi holder reelle valg, dreier alt seg om to partier og etterhvert to familier, sier Baker.
Nær null innflytelse
Han kan støtte seg på ny forskning fra universitetene Princeton og Northwestern, som konkluderer med at ordinære velgeres innflytelse i amerikanske valg er «ikke-signifikant, nær null», skriver The Hill. Derimot har formuende og næringslivsinteresser bedre grep om den politiske prosessen enn i andre land, takket være smutthull som lar dem donere nesten ubegrenset med penger til politikere.
Både Bush og Clinton har svært godt grep om rike støttespillere. Særlig Clinton er kjent for sine bånd til Wall Street, ifølge amerikanske medier.
– Med Jeb Bush eller Hillary Clinton vil vi bare få mer av dette. De er helt avhengige av særinteresser. Samtidig vil mediene vie all interesse til disse to kandidatene, slik at andre stemmer marginaliseres, sier Baker.
Men mange velgere mener det ikke spiller noen rolle at det igjen kan stå mellom to familiedynastier.
– Politikk på høyeste nivå har vært en del av Jeb Bush hele hans liv. Det er en fordel. Hvis han skulle bli valgt, vil han ikke være en uerfaren politiker som snubler inn i jobben slik som vår nåværende president, sier Davidson.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.