Sprikende staur er krevende å bære, nå ligger de spredt på marken. Jeg tenker på den partipolitiske debatt om innvandringen og de skyhøye rekorder. Flertallet er yngre menn, en god del reelle asylsøkere, og mange andre som vil løfte levestandarden. Vi som støttet regjeringsskiftet gjennom stemmeseddelen, registrerer kraftigere meningsutvekslinger innad i alliansen enn mellom denne og opposisjonen.
Statsminister Erna Solbergs store politiske forbilde Nelson Mandela beskrev «godt politisk lederskap» som å være gjeter og både gå bak flokken og foran og holde tempoet oppe. Gjeteroppgaven hennes nå virker håpløs. En flau statsminister må ukentlig stå på direkte tv og se sin allierte leder i KrF på andre siden av bordet, sammen med opposisjonslederen, uttrykke sterk tvil om hva som skal gjøres. Venstre-lederen sitter samtidig i radiostudioet og gjør alt hun kan for å distansere seg fra Frp. En samhandling som ikke fortjener navnet.
Bildet vi ender opp med blir av en vaklevoren politisk ledelse med splittelser og illojalitet. Akkompagnert av gjentatte retoriske bravurnumre fra opposisjonen. Dette kan resultere i sterk politikerskepsis.
Vi må kunne stole på at disse politikere står skulder til skulder under alvorlige, uventede hendelser. Den ukontrollerte innvandring er en slik. Den ryster. Hvor blir det av respekt for løfter i «samarbeidsavtalen»? Hvor er samholdet, fastheten og integriteten – basis i definisjonen av godt politisk lederskap?
Steinar A. Hopland, lederrådgiver
Les også:
Krf klare for å stramme inn asylpolitikken
Skjerpede asylkrav fra Ap og Sp
- Flyktningene trenger ikke flere dunjakker eller sko. De trenger en jobb
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.