Bøndene vurderer forhandlinger om jordbruksoppgjøret
Bondeorganisasjonene diskuterer mandag om de vil gå i forhandlinger med regjeringen om årets jordbruksoppgjør.
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag møttes klokka 13 for å diskutere veien videre, får NTB opplyst.
Etter det NTB erfarer er Småbrukarlaget klare for å forhandle. Tidligere år er det de som oftest har valgt å bryte forhandlingen med staten.
Fredag la regjeringen sitt tilbud på bordet. Det hadde en ramme på 1 milliard kroner. Bøndene har på sin side krevd et oppgjør med en ramme på 1,83 milliarder kroner.
Organisasjonene har brukt helgen på å gå gjennom tilbudet, som skiller seg ikke bare i summer, men også hvordan pengene skal prioriteres.
– Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har jobbet hver for seg i helga. Møter mellom jordbrukets parter i dag. Det er uavklart om videre framdrift, skriver bondelagsleder Lars Petter Bartnes i en tekstmelding.
Om bondeorganisasjonene innleder forhandlinger med staten, vil partene bruke de første dagene til å gå igjennom tilbud og krav punkt for punkt i fellesskap, før de går inn i reelle forhandlinger. Målet er å komme fram til en avtale innen 15. mai.
– 1 milliard virker mye, men det er ikke mye når kostnadsveksten er som den er, sa Småbrukarlagets leder Merete Furuberg til NTB etter å ha sett regjeringens tilbud fredag.
Bartnes kalte tilbudet svakt, og var kjapp til å minne om at det er lagt på bordet av en mindretallsregjering.
Dersom partene ikke kommer til enighet, vil Stortinget igjen overta ballen. I fjor førte det til at landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) fikk beskjed om å øke rammen. Flertallet besluttet dessuten at inntektsforskjellene mellom bøndene og andre grupper skulle minskes.
Tallene Budsjettnemnda for jordbruket la fram tidligere i vår, viser imidlertid at bøndene sakker akterut i lønnsutviklingen. Dale mener dette skyldes overproduksjon, som igjen gjør at bøndene ikke får gode nok priser.
Bøndene mener det er det Frp-styrte Landbruksdepartementet som har drevet fram ubalansen i markedet, ved å vri støtteordninger mot store og effektive gårdsbruk og økende produksjon.
Bondeorganisasjonene vil øke støtten til små og mellomstore bruk, og ha ordninger som sikrer at jord over hele landet tas i bruk til å produsere mat.