Går det slik alle meningsmålinger spår, vil Sverige bli teknisk uregjerlig etter valget på søndag. Stats­minister Fredrik Reinfeldt vil gå av, fordi de borgerlige partiene får færre stemmer enn de rødgrønne.

Problemet, hvis målerne har rett, er at sosialdemokratenes Stefan Löfven ikke vil ha noe rødgrønt flertall i Riksdagen. Jimmie Åkesson og hans innvandringsallergiske Sverigedemokraterna (SD) vil havne på vippen. Der ligger SD også i dag, men det er en vesentlig forskjell: Åkessons flokk har ni av ti ganger stemt sammen med den borgerlige regjerings­alliansen. Nå kan landet få en regjering som nesten hele tiden vil ha flertallet mot seg.

– Så hva gjør dere? Stemmer mot deres egne forslag for å hindre at Sverigedemokraterna skal få innflytelse?

– Det er 48 timer til valget. Nå setter vi inn alt på å skaffe et fornyet mandat, sier Anders Borg, Moderaternas finans­minister.

Altså et ikke-svar, selv om advarslene mot kaos har kommet tett i valgkampen.

Paria-partiet

De fleste europeiske land har høyrepopulistiske partier som misliker EU, innvandrere og islam. De fleste ble først møtt med avsky, utfrysing og råtne tomater, men er etterhvert blitt akseptert som representanter for ganske utbredte holdninger.

I Europaparlamentet har de delt seg opp i tre forskjellige partisammenslutninger. Sverige­demokraterna har ikke sluttet seg til den mest ekstreme og islamofobe, men funnet sammen med eksentrikerne i UK Independence Party og Beppe Grillos italienske Femstjernersbevegelse.

Men i Sverige forblir SD ute i kulden, noe et solid flertall i befolkningen mener er fornuftig politikk. Paradokset er at omtrent halvparten av alle ­svensker samtidig ønsker en mer restriktiv innvandrings­politikk, mens rundt en fjerdedel svarer at de mer eller mindre deler partiets syn på innvandring og integrering. På målingene får SD mellom ni og 12 prosent oppslutning.

Unormale, vi?

Colin Moon, britisk ekspert på interkulturell kommunikasjon, fremholder at svensker skiller seg ut ved å tro at de er helt normale. Franskmenn vet de er litt spesielle og briter vil være spesielle. I Sverige er man ­overbevist om at man er helt normal og at den svenske måten er den riktige. EU-observatører sier det samme. Finner har innflytelse i unionen ved å være pragmatikere. Svensker ender ofte på sidelinjen fordi de ikke forstår at andre ikke uten videre godtar at de har den åpenbart beste løsningen.

– Hvorfor er dere slik?

– Vi har det felles med nordmenn og dansker. Vi ønsker samarbeid og tillit, vi ønsker ting «lagom», sier finans­minister Anders Borg. Han tar åpenbart ikke poenget.

Mange ser Sannfinnene, Frp og Dansk Folkeparti som en pest og en plage, men de er parlamentarisk integrerte.

Det handler sannsynligvis, som mye annet, om historie. Sverige har en århundregammel aristokratisk, militaristisk og sterkt høyrevridd tradisjon. De kjempet først mot demokrati, siden mot sosialdemokratene. Landet sto på utsiden da Europa tok sitt blodige oppgjør med nazismen. Både kongehuset og betydelige deler av eliten i politikk og næringsliv var nazivennlige, helt til det gikk opp for alle at det var svært usmart.

Bitterhetens arv

Selv om SD ble grunnlagt i 1988, av folk som kom fra bevegelser med klart brunskjær, skiller ikke dagens partiprogram seg mye fra andre tilsvarende europeiske bevegelser. Oppslutningen er omtrent tilsvarende som andre ytre høyre partier. Men ingen vil røre dem med ildtang.

Vis alle stillinger

– Jeg er glad du ikke var grensevakt da min mor rømte over fra det nazi-okkuperte Norge, freste Folkpartiet-leder Jan Björklund til Jimmie Åkesson under en tv-debatt denne uken.

Sverige er ikke Belgia eller Italia. Landet vil få en regjering og landet vil bli styrt på vettig og pragmatisk vis. Valget kan gi en overraskelse som gir et klarere styringsflertall. Selv om de blånekter i dag, kan et av sentrumspartiene hoppe over og hjelpe Löfven til et flertall. Dagen før valget er det likevel vanskelig å se hvordan Sveriges toppolitikere skal komme seg ut av hjørnet de har malt seg inn i.

Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.