Den amerikanske politikeren Gary Johnson ligger an til å gjøre et av de beste valgene av noen tredjeparti-kandidat i nyere amerikansk historie. Etter andre verdenskrig er det kun én kandidat fra et parti utenom demokratene og republikanerne som har fått en større andel stemmer i presidentvalget enn Johnson nå ligger an til å få.
Johnson er tidligere republikansk guvernør i den amerikanske delstaten New Mexico, og er presidentkandidat for Det libertarianske parti (se faktaboks) i årets valgkamp.
Ifølge de siste meningsmålingene ligger Johnson, i de målingene han er tatt med, på oppunder ti prosents oppslutning.
Mislikte kandidater
I USA måles presidentkandidater etter mange parametere, deriblant hvor mislikte de er. Både demokratenes kandidat, den tidligere førstedamen og utenriksministeren Hillary Clinton og republikanernes kandidat, forretningsmannen og TV-personligheten Donald Trump scorer svært dårlig på disse målingene sammenlignet med tidligere kandidater.
I Real Creal Politics' gjennomsnitt av amerikanske meningsmålinger står Clinton med en upopularitetsandel blant amerikanske velgere, en såkalt «unfavourable rating» på 53 prosent, mens Trump ligger på 61 prosent i tilsvarende målinger.
Det baner vei for Johnson, som i en rekke meningsmålinger ligger på tosifret prosents oppslutning, blant annet i flere viktige vippestater. Såkalte vippestater er delstater der republikanerne og demokratene har jevn oppslutning.
Stjeler stemmer
Det kan stikke kjepper i hjulene for Trump, ettersom det libertarianske partiet tradisjonelt sett henter stemmer fra misfornøyde republikanere.
- Gitt misnøyen med Trump er det mulig at Det libertarianske parti kan ta nok stemmer til å ødelegge for det republikanske partiet. Johnson kan ødelegge for Trump, men det kommer an på hvor han henter stemmer, sier USA-forsker Hilmar Langhelle Mjelde ved Rokkansenteret og viser til stemmegivning i de amerikanske vippestatene.
Det samme tror Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier (IFF).
- Det libertarianske parti stjeler flere stemmer av republikanerne enn demokratene, både fordi de ligger nærmere ideologisk og fordi frustrasjonen er større i det republikanske partiet enn blant demokratene.
Det er ikke bare Johnsons fremvekst som betyr trøbbel for Trump. Den republikanske kandidaten har falt på meningsmålingene etter en rekke kontroversielle uttalelser de siste ukene. Mandag lanserte dessuten Trump-motstandere innad i partiet tidligere CIA-agent Evan McMullin som uavhengig kandidat i presidentvalget.
Bortkastet stemme
- Valgsystemet gjør at mange vil oppfatte det som en bortkastet stemme, sier Melby ved IFF, og får støtte fra Mjelde.
- Hvis du ser på valgmannskollegieordenen er å stemme for noe annet enn republikanere eller demokrater strengt tatt bortkastede stemmer, sier Mjelde.
Han viser forskning som tyder på at målet bak å stemme på en kandidat utenfor de to store partiene gjerne er strategisk og symbolsk for å svekke en av de større kandidatene.
Den siste tidens oppsving for Johnson gjør at debattarrangørene ifølge amerikanske medier forbereder seg på at Johnson skal inkluderes i den TV-sendte presidentdebatten i september. Det vil i så fall være første gang siden 1992 at en kandidat utenom de to største partiene blir tatt med.
Mjelde tror ikke oppsvinget vil vare, og mener det vil være «oppsiktsvekkende» om Johnson får fem prosent av stemmene i valget. Melby tror på sin side Johnson kan ligge «godt over ti prosent» etter valget dersom han får innpass i debatten.
Protestbevegelse
Det amerikanske valgsystemet er lagt opp slik at det ikke er nok å få en høy andel stemmer over hele landet, men man må ha nok stemmer til å vinne enkeltstater. Det er dette som gjør det vanskelig for kandidater utenfor de to store partiene.
Et eksempel på dette er da forretningsmannen Ross Perot fikk nær 20 prosent av stemmene i presidentvalget i 1992, da han stilte som uavhengig kandidat. På tross av at det var blant den høyeste andelen stemmer en kandidat utenfor de to partiene har fått noen sinne, vant han ingen valgmenn ettersom han ikke vant noen enkeltstater.
- Perot var den gangens Trump, og som ofte er tilfelle var det en protestbevegelse som førte til hans oppslutning. Nå har protestbevegelsen kuppet det republikanske partiet, og det er partietablissementet som søker politisk asyl i en tredjepartikandidat, sier Mjelde.
Følg markedet på DN Investor
Les mer på DN.no:
Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med: - Sjokkerende
Nå kan du kjøpe deg en «80-roms»
Derfor er Paul Pogba (23) verdt 2,7 milliarder kroner
Se DNs boligspesial: Norges mange boligmarkeder
Fjøsgulv-krav rammer norsk lakseeksport (DN+)
Anbefalt fra DNtv: Bli med på Sunnivas ferd gjennom ett av verdens hardeste triatlon
DN Ekspress er et nyhetsbrev fra Dagens Næringsliv. Få DN Ekspress rett i innboksen din til morgenkaffen eller bussturen, alle kan registrere seg her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.