Børshopp, en sterkere dollar og et stup i den såkalte «frykt-indeksen» i amerikanske aksjemarkeder er fasit mandag morgen.
Utviklingen kommer etter at den amerikanske FBI-direktøren James Comey søndag uttalte at etterforskningsorganisasjonen ikke endrer sitt standpunkt i den mye omtalte e-postskandalen knyttet til demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton.
I et brev til den amerikanske kongressen søndag sa direktøren for etterforskningsorganet FBI følgende: «basert på vår gjennomgang har vi ikke endret våre konklusjoner som vi uttrykte i januar når det gjelder (…) Clinton».
Beveger markedet
Uttalelsen kommer etter at FBI forrige uke gjenopptok etterforskningen av Clintons bruk av en privat e-postserver til å behandle klassifisert materiale mens hun var utenriksminister – i strid med reglene til det amerikanske utenriksdepartementet.
De siste dagene har et hvert tegn på at vinnersjansene til republikanernes kandidat, forretningsmannen og TV-personligheten Donald Trump, øker ført til svingninger og uro i markedet.
Denne setningen, som på nytt frikjente Clinton, førte til at finansmarkeder verden over pustet lettet ut:
Etter åpning mandag har dollaren styrket seg mot en rekke valutaer, deriblant euro, britiske pund og den norske kronen. Det tyder på optimisme for USAs økonomi.
Oslo Børs er opp 1,3 prosent siden åpning. Europeiske og asiatiske børser åpner også stort sett opp mandag morgen.
Den amerikanske Vix-indeksen, som omtales som fryktindeksen i aksjemarkedet, falt tilbake mandag etter at indeksen forrige uke nådde nivåer man ikke sett siden Storbritannia stemte for å forlate EU tidligere i år.
Clinton øker ledelsen
Etter å ha gått gjennom flere tusen e-poster fra Clintons tid som utenriksminister konkluderte FBI i juli med at hun var «ekstremt uforsiktig», men at det ikke forelå noen grunn til å rettsforfølge henne som følge av e-postsaken.
Etter å ha funnet nye e-poster i en annen etterforskning gjenåpnet FBI nylig Clinton-saken. Det er gjennomgangen av de nye e-postene FBI-direktøren nå har kommentert.
Det er mandag morgen ikke publisert meningsmålinger gjennomført etter de siste FBI-nyhetene. Likevel viser de siste målingene en økende ledelse for Hillary Clinton.
Clinton drar fra mandag morgen - både i oversikten over nasjonal oppslutning og i oversikten over antall valgmenn.
Med USAs indirekte valgordning trengs 270 valgmannstemmer for å bli president. De fordeles hovedsakelig etter folketallet i delstatene.
Hos gjennomsnittet av målinger presentert av Real Clear Politics har Clinton inne med en ledelse på 2,2 prosentpoeng over Trump på landsdekkende målinger.
Flest stemmer betyr ikke automatisk seier: Det amerikanske valgsystemet kort forklart
Bli klok på det amerikanske valgsystemet her.
01:24
Publisert:
Hør DN-podcast om innspurten på det amerikanske presidentvalget: Finansmarkedene frykter at Donald Trump skal vinne valget. For Oslo Børs kan Trump-seier føre til en dobbel smell.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!
Stem selv:
Hvem blir USAs neste president?
Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.
Anbefalt av DNtv:
- Når han snakker om «making America great again» mener han «making America white again»
Barbara J. Jordan (74) forteller at dette er den mest vulgære og ondsinnede valgkampen hun har opplevd. Nå oppfordrer hun alle til å bruke stemmeretten i vippestaten Florida.
02:05
Publisert:
15 biler - én vinner
Dagens Næringsliv kårer Årets firmabil 2016. Her er vinneren.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
