Nordmenn flest håper at Hillary Clinton vinner høstens presidentvalg i USA, men innser ikke at hun står til høyre for Donald Trump i utenrikspolitikken. Utfallet av høstens valg er derfor langt fra gitt, mener forskere.
Publisert:
Oppdatert:
Hillary Clinton. Foto: David Becker/Reuters/NTB Scanpix.
(Foto: Reuters)
Mer...
– Mange av dem som støtter Hillary Clinton her i Norge, er nok ikke klar over hvilken aktivist hun er og hvor stor vilje hun har til å bruke amerikansk militærmakt, sier seniorforsker Svein Melby ved Senter for transatlantiske studier på Institutt for forsvarsstudier (IFS).
– I utenrikspolitikken står hun faktisk til høyre for Donald Trump, noe mange i Norge ser ut til å fortrenge, sier han til NTB.
Ikke gitt resultat
Etter nominasjonsvalget i Indiana virker det nå klart at høstens presidentvalg vil stå mellom Clinton og Trump.
Meningsmålingene tyder på at demokratene nok en gang vil kapre presidentposten, men Melby advarer mot å ta resultatet for gitt.
– Spørsmålet er om han i tilstrekkelig grad vil greie å samle partiet og utvide velgergrunnlaget, mener han.
Melbys kollega ved IFS, professor Rolf Tamnes ved Senter for norsk og europeisk sikkerhet, er enig.
– Man må ha i mente at Hillary Clinton har en usedvanlig lav appell i opinionen og i veldig liten grad begeistrer amerikanerne, sier Tamnes.
– Hun tegner til å vinne en slik duell mot Trump, men jeg vil ikke utelukke noe, sier han til NTB.
Sammenligner med Frp
– Kjernen i Trump-støtte ligger i den økonomiske nedturen som den amerikanske middelklassen har opplevd de siste tiårene, samtidig som det er en allmenn frustrasjon over politikerne i Washington som krangler og ikke får gjort noe, sier Melby.
– Mange amerikanere er lei av at særinteressene styrer, og at landet har fått en politisk og økonomisk elite som er helt frakoblet vanlige folks hverdag. Vi kjenner det igjen fra Norge og kan sammenligne med Frps frammarsj på 1980-tallet, mener han.
Ikke komplett idiot
– Man må ha i bakhodet at Trump har lyktes både som forretningsmann og med å bli presidentkandidat for republikanerne, og man gjør jo ikke det om man er en komplett idiot, mener Tamnes.
– Han har noen egenskaper som vi i Norge bare har forakt til overs for. Det har vi overfor mange amerikanske kandidater, for vi kjenner ikke fullt ut den amerikanske virkeligheten, mener han.
Arbeiderparti
Det republikanske partiet har siden 1970-tallet utviklet seg til å bli et arbeiderparti, med særlig høy oppslutning i sørstatene, konstaterer Melby.
– Borgerrettskampen på 1970-tallet gjorde at den hvite arbeiderklassen som tradisjonelt hadde stemt på demokratene, ikke lenger følte seg hjemme i et parti som de oppfattet som stadig mer liberalt og preget av minoriteter og velutdannede folk, særlig fra nord, sier Melby.
Ronald Reagan fikk enda flere til å skifte side, og det er denne velgergruppen hos republikanerne som nå har gjort opprør mot partiledelsen og stemt fram Donald Trump, tror han.
Holder seg for nesa
Mange republikanere vil ifølge meningsmålingene ikke stemme på Trump, men andre kan komme til.
– En del vil holde seg for nesa når de stemmer, mens andre holder seg hjemme, tror Tamnes.
– Men Trump har fått med seg veldig mange som vanligvis ikke stemmer, og det er mulig at han også har en appell hos en del arbeiderklassedemokrater som nå støtter Bernie Sanders og som kan tenkes å stemme på Trump i stedet for Clinton, sier han.
Flymaten kan bli streikerammet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Se DNtv:
Ted Cruz trekker seg
Skuffelsen var stor blant tilhengerne til Ted Cruz da han tirsdag kveld innrømmet nederlaget i Indiana og kunngjorde at han trekker seg fra kampen om å bli Republikanernes presidentkandidat.
