Det er ikke bare USAs 45. president som skal velges 8. november, men også 34 senatorer og samtlige av de 435 medlemmene i Representantenes hus.
De siste årene har vært preget av en fullstendig fastlåst situasjon og lav kompromissvilje i nasjonalforsamlingen Kongressen, der Republikanerne har flertall i begge kamre. Presidenten har hatt lite handlingsrom, og slik vil det trolig fortsette etter årets svært polariserende valgkamp.
– Hvis Clinton vinner, vil det ikke overraske meg om mange republikanere nekter å samarbeide med henne på noen som helst måte, sier Geoff Skelley ved Universitet i Virginia.
– Den eneste måten det kan skje store ting i Kongressen på de neste to årene, er at ett parti kontrollerer alt, sier han.
Trump mulig blylodd
Sju av setene i Senatet kan gå begge veier. Republikanerne ser ut til beholde flertallet i Huset, viser nettstedet RealClearPolitics' meningsmålingsoversikt.
Bekymrede republikanere fryktet at Donald Trump vil dra med seg det republikanske kongressflertallet i dragsuget dersom han taper stort.
To uker før valgdagen leder Clinton med 5,5 prosentpoeng.
– Det er ikke gode nyheter for republikanere som står lavere ned på stemmeseddelen, de som kjemper for å bli valgt inn i Kongressen, sier Skelley, som tror Demokratene vil vinne nok seter til å ha et knappest mulig flertall i Senatet, men som mener at Republikanerne vil beholde Huset.
Statistikknettstedet FiveThirtyEights prognose viser at det er 74,2 prosent sannsynlighet for at Demokratene vil ta kontroll over Senatet, mot 25,8 prosent for at Republikanerne beholder flertallet.
Høyesterett i spill
USAs høyesterett har manglet et medlem siden midten av februar. Dommeren må nemlig godkjennes av Senatet, men republikanerne har blokkert Obamas kandidat.
Med demokratisk flertall vil det være mye enklere for en eventuell president Clinton å kunne utnevne en dommer som er for selvbestemt abort, vil stramme inn reglene for valgkampbidrag og som er enig med henne i andre sosiale spørsmål, som ja til homofile ekteskap.
Mange republikanere driver nå valgkamp på å overbevise velgere om at selv om de ikke vil stemme på Trump, er det bare republikanske senatorer som kan hindre at Clinton får frie hender.
Flere «delte» stemmer?
Antallet velgere som stemmer på ulike partier i presidentvalget og til Kongressen, har gått jevnt og trutt nedover i mange år.
Skelley tror det kan bli flere som deler opp sin stemme på denne måten i år, men han tror likevel ikke det vil holde til å redde republikanernes senatskandidater dersom Clinton blir en klar vinner.
– Det vil ikke være en veldig stor andel av det totale antallet velgere. Det blir vanskelig for republikanere som stiller i utsatte stater, sier Skelley.
Hvis Trump derimot vinner, mener han det er sannsynlig at Republikanerne også beholder kontrollen i Kongressen og dermed kan gjennomføre mye av sin politikk.
Siden 2014 har det vært hele 59 seters konservativt flertall i Representantenes hus. Dermed må det trolig en enorm Clinton-seier til om Demokratene skal ta over kontrollen der. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
