- Som å drikke fra en brann­hydrant

Helt siden han ble innvalgt i Kongressen, har Marco Rubio (45) vært nevnt som en mulig president.

Men da den kjekke, veltalende og latinamerikanske republikaneren fra vippestaten Florida annonserte sitt kandidatur, druknet han i en hundreårsbølge ved navn Donald Trump.

Alex Conant sliter fortsatt med å forklare tapet. 36-åringen var Rubios pr-sjef. Han skulle selge Rubio som inkarnasjonen på den amerikanske drømmen.

Men snart måtte han forholde seg til kallenavn som «Little Marco», vitsing om størrelsen på Trumps manndom og en valgkamp som savner sidestykke i amerikansk historie.

– Det er vanskelig å se hva vi kunne gjort annerledes. Strategisk vet jeg ikke hva det skulle vært, sier Conant, som i slutten av september er foredragsholder på DN-konferansen «Maktens språk».

Rubio fulgte boken til punkt og prikke da han gikk til valg. Han hadde 100 ansatte, nøye uttenkte talepunkter og over en halv milliard kroner å bruke på nominasjonsstriden.

Lenge gikk det bra. Folk flokket til valgmøtene for å høre om faren som flyttet fra Cuba for å jobbe som bartender bak et lite bord bakerst i rommet slik at sønnen en vakker dag kunne stå foran hele nasjonen, slik Rubio selv pleide å formulere det.

Alt fungerte – så kom Trump

– Vi hadde to planer. Vi ville gjenta budskapet om at Amerika er et eksepsjonelt sted, men at vi er i ferd med å miste det som gjør oss spesielle. Vi visste at dette ville ha bred appell, men ville ligge lavt fordi vi hadde mindre penger enn de andre kandidatene. Målet var å prikke inn formtoppen rett før primærvalgene i februar. Vi måtte være tålmodige og disiplinerte. Vi ville få kun én sjanse, sier Conant.

Planen fungerte – frem til juni 2015. Da kunngjorde Donald Trump sitt kandidatur.

– Tok vi ham på alvor? Svaret er nei. Vi trodde han ville forsvinne raskt eller ikke greie å stable en seriøs valgkamp på bena. Da han begynte å klatre på meningsmålingene, trodde vi han ville fisle ut i løpet av høsten, sier Conant.

Team Rubio brydde seg ikke om mangemilliardæren som kalte meksikanere voldtektsmenn, kvinner feite svin og muslimer potensielle terrorister. De hadde mer enn nok med rivaler som Jeb Bush, Ted Cruz og Chris Christie.

– Det utnyttet Trump til fulle, sier Conant.

Bak lå en kjølig vurdering. Selv om Trump sa avskyelige ting, mente Rubio-leieren at de ville tape på å angripe ham.

– Trumps uttalelser var ulikt alt annet vi hadde sett i amerikansk politikk. Vi visste ikke hvordan vi skulle forholde oss til det. Først trodde vi det ville skade ham, men etter en stund innså vi at uttalelsene faktisk hjalp ham! Han spilte på strenger som mange amerikanere faktisk liker, sier Conant.

Conant hadde meislet ut en tradisjonell mediestrategi som skulle forsterkes av avanserte dataanalyser i vippestatene.

– Men det var ikke lenger noe som het et nyhetsdøgn. Det var bare en konstant strøm av informasjon, skandaler og nyheter i sanntid. Det var som å drikke av en brannhydrant, sier Conant.

Dette skjønte Trump bedre enn noen andre. Han utnyttet at amerikanske tv-stasjoner er i krise etter år med synkende seertall og sviktende annonseinntekter.

– Trump var superkjendis før han stilte og fikk høye seertall hver gang han åpnet munnen. Dermed begynte tv-stasjonene å sende talene hans direkte, og han kunne han si nøyaktig hva han ville uten å bli stanset eller få motspørsmål. Dette er en ny virkelighet, sier Conant.

Trump overdøvet alle. Rubio fikk merke det på kroppen.

Før primærvalget i Sør-Carolina fikk han en ettertraktet støtteerklæring fra guvernør Nikki Haley, en av partiets største kvinnelige stjerner. Men det de fleste husker fra denne uken, var at Trump kranglet med pave Frans (!) om muren langs Mexico.

– Trumps stadige utspill gjorde at nyheter fikk veldig kort holdbarhetsdato. Noe hendte om morgenen, og etter lunsj snakket vi om noe annet. Veldig lite betydde noe. På den andre siden betydde det at alt betydde noe. Hva som helst kunne bli en politisk nyhet. Og Trump skapte nyheter. Han gjorde en god jobb, sier Conant.

Til angrep etter smell

Rubio ble hengende etter i valgkampen. Han fremsto som en åleglatt flinkis i et felt av bøller som ville ta et oppgjør med politikerne i Washington, DC. Han ble anklaget for å være lat, både i Senatet – hvor han hadde stort fravær – og i selve valgkampen. Rubio prøvde å heve seg over angrepene. Det slo helt feil rett før det viktige valget i New Hampshire.

– Der var den! Der var den. Den 25 sekunder lange talen som han har pugget utenat. Der var den, folkens! sa Christie da Rubio harket opp det samme svaret tre ganger på rad etter å ha blitt angrepet av den tidligere statsadvokaten i New Jersey i den siste tv-debatten før valgdagen.

På bakrommet skjønte Conant hva som skjedde.

– Vi visste at det ikke var bra, men det var vanskelig å si hvor ille det var der og da. Etterpå så vi resultatet. Debatten skadet oss. Resultatet var skuffende, og Marco tok ansvaret for hendelsen, sier Conant.

Rubio havnet på femteplass i New Hampshire. Han spratt tilbake i Sør-Carolina og sikret en sterk annenplass bak Trump. Men det ble stadig tydeligere at Trump ville vinne nominasjonen hvis ikke noe dramatisk skjedde.

Mens de andre kandidatene vek unna Trump, bestemte Team Rubio seg for å gå til angrep. Åstedet ble tv-debatten fra Houston i slutten av februar. Rubio angrep Trumps rulleblad som forretningsmann, de mange søksmålene mot Trump University og de mange valgløftene. Trump var synlig presset. Men bare noen timer senere slo han tilbake:

– Neste morgen kunngjorde Trump at Christie støttet ham. Plutselig snakket alle om at Christie kunne bli visepresident. Ingen snakket lenger om debatten.

Bare noen dager gjensto før «Super Tuesday», hvor nesten halvparten av delegatene sto på spill. Hvis Trump vant, var løpet trolig kjørt.

Hetset Trump

Rubio bestemte seg for å satse alt.

– Vårt mål var å slå Trump. Vi hadde slått Ted Cruz i flere stater, men Trump i bare én. Det var ikke nok. Målingene våre viste fremgang, og vi ville holde saken fra tv-debatten varm, forklarer Conant.

Det gjorde Rubio – til gagns. På et valgmøte i Dallas ga han Trump rett i en ting: Ja, Trump er høyere enn «Little Marco», som var Trumps kallenavn på ham.

– Men se på hendene hans! Dere vet hva de sier om menn med små hender? sa Rubio og la inn en kokett pause:

– Dem kan man ikke stole på!

Senatoren hadde mer på lager.

Han hetset Trump solariumsbrune hudfarge («Målet hans er ikke å gjøre Amerika storslagent igjen. Målet er å gjøre Amerika oransje!»), hevdet at motkandidaten «tisset i buksen» under tv-debatten og at Trump heller burde saksøke dem som hadde gjort «det» mot ansiktet hans.

Tilhørerne gikk bananas, video­klippene spredte seg som virus i sosiale medier og Rubio dominerte nyhetssendingene i dagevis. Trump virket såret.

Conant vrir seg i stolen når uttalelsene bringes på bane.

– Det er ikke så mye å si. Vi hadde en god kveld under debatten og ville holde trykket oppe, men gikk for langt. Marco har beklaget personangrepene.

– Hvem tok beslutningen om å gå til angrep?

– Det var åpenbart for de fleste at Trump stakk avgårde med nominasjonen. Vi følte at det lå på oss, siden vi var i best posisjon til å ta Trump. Det var ikke så mye diskusjon.

– Skrev du setningene om Trumps små hender?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Mye ble tatt på sparket.

– Hadde angrepene virkning?

– Det er jeg ikke i tvil om. Men vi vant ikke, så det kan ikke ha vært så effektivt, sier Conant.

Deretter gikk det nedoverbakke for Rubio. Da valgdagen i Florida nærmet seg, var det klart for de fleste at løpet var kjørt.

Vant bare i nabolaget

Men Team Rubio trodde på seier. De hadde leid en stor idrettshall for å holde valgvake. Da DN ankom i 20-tiden, var hallen sperret av. En liten scene var rigget i inngangspartiet. Stemningen var trykket.

– Vi fikk egne valgdagsmålinger i 18-tiden. Da visste vi at vi hadde tapt, sier Conant.

Rubio tapte samtlige valgdistrikt unntatt ett: nabolaget hvor han og familien bor. Resten gikk til Trump. Like etter at valglokalene stengte, gikk Rubio på den lille scenen, erkjente nederlaget, satte seg i bilen og kjørte hjem. Conant & co. dro på bar.

– Jeg har tenkt mye på hva vi kunne gjort annerledes. Og svaret er at det er vanskelig å se hva som kunne stanset Trump. Kanskje vi burde utfordret ham tidligere og ikke ventet til siste uken før «Super Tuesday». Men vi var ikke nødvendigvis i posisjon til å gjøre det. Andre hadde en bedre sjanse.

– Vil Trump koste partiet nøkkelen til Det hvite hus?

– Med dagens målinger ville vi tapt. Men ingen bør undervurdere Trump eller forsøke å si med noen grad av sikkerhet hva som vil skje, sier Conant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Etter at dette intervjuet ble gjennomført på forsommeren, gjorde Rubio helomvending og varslet at han vil stille til gjenvalg i Senatet likevel. Perioden hans utløper i høst. Med seier kan Rubio gi republikanerne fortsatt flertall i Kongressen og samtidig sikre seg et godt utgangspunkt foran presidentvalget om fire år.

Conant vil ikke ha noen formening om Rubio vil prøve igjen i 2020, men svarer samtidig på en måte som ikke etterlater mye tvil:

– Marco var «underdog» i et overbefolket felt. Han hadde mindre penger og berømmelse enn mange av de andre kandidatene. Likevel fikk han tredje flest delegater og gjorde det strålende i alle debatter med unntak av én. Selv måten han trakk seg på, fikk mange til å sympatisere med ham. Det sier mye om Marco og valgkampen han førte. Han har en lys fremtid, sier Conant. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.