EU får hard kritikk for å gjøre for lite med gjeldskrisen i eurosonen. En betydelig styrking av EUs krisefond kan bli svaret.
EUs krisefond er i dag på 440 milliarder euro, men fordi tre land – Hellas, Irland og Portugal – allerede har fått hjelp gjennom det, vil det ikke stort nok dersom nok et stort land, for eksempel Italia eller Spania, skulle trenge kriselån.
– Vi overveier muligheten for å styrke EFSF (European Financial Stability Facility), sier EUs økonomikommissær, Olli Rehn, i et intervju med den tyske avisen Die Welt mandag.
– Den nåværende krisen er en alvorlig kombinasjon av statsgjeldskriser og svakhet i finanssektoren. Vi kan ikke løse det ene problemet uten å løse det andre, sier han.
Uenighet om ECB
EU har allerede satt i gang arbeidet med å styrke krisefondet, men det er stor uenighet innad i EU om hvilken rolle Den europeiske sentralbanken (ECB) skal spille i dette arbeidet.
Blant annet i Tyskland og også innad i ECB er skepsisen stor til å binde opp mer av sentralbankens midler i hjelp til kriserammede banker og euroland.
I finansmarkedene har usikkerhet om EUs evne til å ta grep om gjeldskrisen trukket kursene kraftig nedover den siste tida.
Frykter kjedereaksjon
Samtidig får EU hard kritikk utenfra for manglende handlekraft i saken. USAs finansminister Timothy Geithner var denne helgen usedvanlig krass i sin kritikk av EU. Den europeiske gjeldskrisen er svært farlig, mener han.
– Trusselen om en flodbølge av misligholdte lån og banker i krise må elimineres. Skjer ikke det, undergraves hele den øvrige innsatsen som er gjort i både Europa og resten av verden, sa Geithner lørdag.
Ifølge ham må ECB få en mer sentral rolle i bekjempelsen av gjeldskrisen.
Også Det internasjonale pengefondet (IMF) la i helgen press på EU for å få styrket ECB.
– ECB er den eneste aktøren som virkelig kan skremme markedene, sa Antonio Borges, IMFs Europa-sjef, søndag.
Femdobling på bordet
Ifølge analytikere må EUs krisefond økes til om lag 2.000 milliarder euro om det skal bli stort nok til å kunne tilby kriselån til for eksempel Italia eller Spania.
En høytstående europeisk tjenestemann antyder overfor nyhetsbyrået Reuters at en slik styrking av krisefondet er blant tiltakene som nå vurderes.
– Vi må finne en mekanisme for å forvandle én euro i krisefondet til fem, men vi har ennå ikke tatt noen avgjørelse om hvordan vi skal gjøre dette, sier han.
Flere kilder innad i EU understreker at det er mulig å styrke krisefondet uten å involvere ECB.
Les også:
- Nærmest handlingslammet
Frykter ny finanskrise vil spre seg
G20 lover handling mot krisen
Italia-kollaps kan bli alle krisers mor
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.