Lokale kraftselskaper, med kommunenes innbyggere på eiersiden, har investert massivt for å tilby superbredbånd via fiber.
Nå er to milliarder kroner tapt, ifølge en fersk analyse fra Norsk Telecom.
Teleekspert Tore Aarønæs i Norsk Telecom har trålt gjennom regnskaper og rapporter fra hele den norske fiberbransjen, som teller over 70 aktører totalt.
Det økonomiske totalbildet er skremmende: Bransjen har så langt investert rundt 7,5 milliarder kroner og fått skarve 200.000 kunder.
Kostprisen er skyhøy, og lønnsomheten dårlig. Tapene er trolig kommet opp i to milliarder kroner, hele 10.000 kroner per kunde, ifølge rapporten.
- Det er overraskende store tap, sier Aarønæs til Dagensit.no.
Aarønæs tror ikke på lønnsomhet, selv på lang sikt.
Slik startet det
Året var 2004 og i distriktene hadde mange fremdeles ikke bredbånd. Kommunepolitikere så dette som et fraflyttingsproblem, og så etter måter å sikre fremtidens levebrød.
Nesten som manna fra himmelen dalte det ned en mulighet fra kraftleverandøren Lyse – man kunne bygge fiber selv, og gjorde man det gjennom kraftlagene skulle det ikke belaste offentlige budsjetter med en krone, sto det å lese.
- Det har vært tekno-markedsføring og halleluja, sier Aarønæs.
Debatt:- Virkningene som ikke får plass på Aarønæs' regneark
Det fordeler seg slik:
- Gjennomgang av regnskapene til fiberselskapene ut 2008 viser tap: - 900 millioner.
- Akkumulert normalrente på innskutt egenkapital : -500 millioner.
- Estimert tap i 2009: - 600 millioner
Totalt estimert tap: 2 milliarder ut 2009.
Tallene er basert på regskap fra 55 selskaper som har sin hovedvirksomhet innen fiber. Totaltallene er trolig en del større ettersom rundt 20 fiberaktører ikke har skilt ut fiber i eget selskap og tall derfor ikke er tilgjengelige.
Regnskapets time
Aarønæs mener de økonomiske virkelighetene nå er i ferd med å innhente fibereventyret - og at en rekke aktører snart må bite i det sure eplet og skrive ned verdiene av sine fiberinvesteringer. En håndfull aktører gjør det riktignok ganske bra, men solskinnshistoriene overskygges av aktører med store tap, mener Aarønæs.
Eierne av fiberutbyggerne er de som da får lide: Dette er i stor utstrekning offentlige kraftverk eid av kommunene og deres innbyggere.
Privateide aktører har stort sett vært lite aktive i fiberutbyggingen. Man har med andre ord bygd for innbyggernes regning.
Samfunnsnyttig?
Deler av fibernettet er gravd ned i distriktsnorge, med svært høye kostnader per linje.
Utbygging til bedrifter og offentlige institusjoner kan både være lønnsomt og samfunnsnyttig, mener Aarønæs, men han savner en begrunnelse som gjør fiber til hjemmet lønnsomt.
- Det er som om en samferdselspolitiker sier vi skal asfaltere tofeltsveier opp til alle bondegårder. Det har ikke vært noen som har spurt om dette er lurt, sier Aarønæs.
- Setter du opp et bygg for utleie vil du også ha høyere utgifter enn inntekter det første året, - Unni Farestveit
Mellom 2004 og nå har i praksis hele Norge fått tilbud om bredbånd med hastigheter som dekker alle dagens viktigste tjenester. Men Aarønæs mener fiber-entusiastene kan minne om en vekkelsesbevegelse, som nekter å se på andre teknologier enn fiber – som de kaller ”ekte bredbånd” og det eneste som er fremtidssikkert.
Investeringene beløper seg ifølge rapporten til rundt 30.000 per hjem, det vil si at 1000 kunder koster 30 millioner kroner.
- Driftsoverskuddet er altfor magert til å betale tilbake dette, mener Aarønæs.
Aarønæs’ gjennomgang av fiberselskapenes regnskaper konkluderer med at minst 85 prosent av inntektene blir borte før man har betalt for renter, avskrivninger, nedskrivinger og skatt. Det gjør det umulig å tjene penger, mener han.
Les også finansanalytikers vurdering av lønnsomheten: - Disse marginene bør dobles
- Ikke noe halleluja
Store aktører Dagensit.no har snakket med hevder alle satsningen er lønnsom i det lange løp. Likevel har både BKK og Agder Energi kuttet utbyggingen til privatpersoner.
- Jeg kjenner ikke igjen noe halleluja-stemning. Vi baserer oss på kalde økonomiske vurdering og hva regionen ønsker, sier styreleder i Lyse Energi Eimund Nygaard.
Lyse eier fiberselskapet Altibox, og har i mange år vært den største pådriveren for utbygging av fibernett i Norge.
Nygaard mener Altibox skal ha tjent inn investeringen på en kunde over 10 år og at det er store kostnader knyttet til oppstart.
- Når den mest intensive utbyggingen er avsluttet forventer vi oss marginer på nivå med ledende aktører i telekombransjen. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i de tallene som det refereres til, skriver Nygaard i en epost.
Han vil ikke si hva slags marginer han tror er mulig å oppnå, hva som er smerteterskelen for lønnsom utbygging eller nærmere spesifisere hvordan regnestykket går opp.
Stikker hull på myte
Nygaard tror dette blir lønnsomt på sikt , og raskere enn investeringer i vannverk.
Det tror ikke Aarønæs.
- Det er vanskelig å se noen klare lys i tunnelen når det gjelder lønnsomhet, sier han.
Han viser til at fiberaktørene ikke har klart å øke inntektene slik man håpet. Fremdeles ligger norske priser høyt i forhold til resten av Europa, og prisene skal ned, tror Aarønæs.
Han stikker samtidig hull på en vanlig myte – nemlig at nøkkelen til lønnsom fiber er å selge tv- og teletjenester. Fiberaktørene tjener nesten bare penger på internett, mens tv og telefoni er noe du må ha i pakken for å få kunder mener han.
Dette bekreftes av aktørene selv.
- Internett er inntektsdriveren, sier Unni Farestveit, konserndirektør i Agder Energi til Dagensit.no.
Hun mener Aarønæs likevel konkluderer for tidlig.
- Setter du opp et bygg for utleie vil du også ha høyere utgifter enn inntekter det første året, sier hun.
Hun mener Agder Energis fiber skal gi pluss i år, men at plussen avhenger av at man inkluderer bedriftskundene.
Tror du fiber blir lønnsomt? Hva er du villig til å betale for å få raskere internett? Diskuter saken!
Les også: - Disse marginene bør dobles (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.