- Tallene er nedslående. Det å spare selv til egenkapital er noe for de aller færreste. Man må spare ganske anselige beløp hver måned, og mange vil si at en så tøff sp#229 ikke er forenelig med en vanlig økonomi, sier forbrukerøkonom i Nordea Christine Warloe til DN.no.

Unge opplever en dobbel hindring på boligmarkedet: Prisene stiger fortere enn man klarer å spare, og samtidig øker kravet til egenkapital.

Ferske utregninger Nordea har gjort for DN.no (se tabell nedenfor) viser at kun en liten prosent vil klare å spare til bolig uten noen som kan hjelpe seg økonomisk.

 

- 30 kvadratmeter når du er 40 år er jo ikke så kult
- Spesielt ser vi hvor store summer du må legge av hvis du har en kort sparehorisont. Skal du kjøpe bolig innen fem år må du gjøre noen voldsomme prioriteringer, sier Warloe.

Hvis du planlegger å kjøpe en bolig på 50 kvadratmeter i Oslo må du legge vekk saftige 6.000 kroner hver måned i fem år.

Les også:
Strengere boliglånskrav
Sjekk boligprisene der du bor

De aller fleste vil ikke klare å sette av så store beløp i måneden, ifølge Warloe. Løsningen må i stedet være å ha en lang sparehorisont, men bruker du 20 år på å spare 1.300 kroner hver måned får du ikke råd til mer enn en 30 kvadratmeter stor leilighet i Oslo.

- 30 kvadratmeter når du er 40 år er ikke så kult. Derfor må man nå tenke nytt og begynne å starte tidligere, sier Warloe.

Så mye må du spare før du kjøper bolig:







Forutsetningene som er lagt til grunn for disse modellene er at ingen midler er spart opp fra før. Modellen forutsetter at snittprisen i Oslo er på 44.000 kroner per kvadratmeter og at snittprisen gjennomsnittlig i Norge er 35.000 kroner per kvadratmeter (basert på undersøkelser fra Norges Eiendomsmeglerforbund).
Utregninene legger også til grunn at det vil bli fem prosent boligvekst, 15 prosent egenkapital og 4,65 prosent rente på sparepengene (tilsvarer BSU-rente). Det er ikke tatt hensyn til skattefradrag hvis det skulle spares på BSU og skattbar inntekt.


Nå må man tenke nytt
Warloe ser en utvikling mot at mange førstegangskjøpere nå må ha med seg mor eller far. Nå gjelder det å bo hjemme lengst mulig og ikke bruke penger på leie, spare penger, minimere forbruket og fri til foreldre. Står du likevel helt på egenhånd, er rådene å se seg om etter andre alternativer:


- Se på rimeligere objekter, belage deg på å bo mindre sentralt og se på mulighetene for å bo sammen med noen. Mye kan også tyde på at markedet i Oslo går mot at det er de færreste som kan kjøpe den tøffeste boligen i byen som er mest sentral, akkurat som i andre store byer, sier Warloe, og legger til:

- Et annet råd er å vurdere å bo lenger hjemme så lenge som mulig, eller bo så rimelig som mulig så lenge du kan. Utgifter til husleie er ofte det som drar mest ut.

 

- Ekstremt vanskelig å være ung
Boligsp#229 for ungdom (BSU) er en gunstig spareform for de under 34 år med egen inntekt. Her kan du kan spare inntil 20.000 kroner hvert år og i tillegg få et direkte skattefradrag på 20 prosent, maks 4.000 kroner årlig.

BSU har imidlertid et sparetak på 150.000 kroner. De fleste som skal inn i boligmarkedet må ha mer enn dette.

- Det vi ofte ser er at det i perioder kan knipe litt på penger når man er student. Da får man kanskje ikke spart mye, men så kommer det perioder hvor økonomien er romsligere og da kan man få mulighet til å spare mer, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til DN.no.

Fire av ti sparer ikke
Forbrukerøkonomen viser til en undersøkelse Synovate har uført for DNB, hvor 73 prosent (av over 600 spurte) mellom 18 og 34 år mente at beløpsgrensen på BSU burde økes.

Ifjor høst startet derfor DNB også BSU 2.0, på grunn av stor etterspørsel etter høyere beløpsgrense på BSU. BSU 2.0 har imidlertid ikke den samme gode skattefordelen som BSU, men samme rentenivå.

- Det er ekstremt vanskelig å være ung. Fire av ti foreldre hjelper barna sine inn i boligmarkedet i form av penger, men hva gjør du om foreldrene dine allerede har lån og ikke mulighet til å stille med sikkerhet, sier Sandmæl.

Undersøkelsen viser også at én av fire studenter ikke sparer penger i det hele tatt, og kun 12 prosent sparer fast.

Hjelp til egenkapital
Sparebank 1 SMN har også tatt i bruk alternativer til BSU-ordningen for å hjelpe de unge inn på boligmarkedet. Starthjelpsordningen er et produkt hvor foreldre, besteforeldre eller andre kan sette inn penger på en konto som sperres og stilles som sikkerhet for egenkapitalkravet.

Les mer:
Starthjelpen som sikrer deg boliglån

- På den måten egner ordningen seg godt for dem som har foreldre som ikke kan stille med egenkapital, sier privatøkonom Endre Jo Reite i SpareBank 1 SMN.

Vis alle stillinger

Ordningen gir samme innskuddsrente på disse pengene som det barna betaler i utlånsrente og skal bidra til å gjøre det mulig å hjelpe de unge, uten å måtte sette egen bolig på spill som sikkerhet for boliglånet.

Lokalt i Trøndelag bruker nå hver femte kunde dette tilbudet, ifølge Reite. Dette tilsvarer cirka 300 personer.

Les også:
- 15%-regelen er ikke hugget i stein
- Tenkte ikke mye på bolig da jeg var 13
For få sparer til bolig (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.