I sine ferske prognoser kutter Statistisk sentralbyrå (SSB) noe i vekstutsiktene til norsk økonomi. Selv om vi må vente enda noen år før veksten for alvor tar av igjen, spår SSB at Norge vil klare seg bra sammenlignet med andre land.
Les mer: Norge må vente lengre på festen
Forskningleder i SSB, Torbjørn Eika, minner imidlertid om den usikkerheten som preger den videre utviklingen både i Europa og her hjemme.
- Det er definitivt ingen krise i prognosen vår. Men det er klart at det ikke er vanskelig å få et mer pessimistisk bilde fra utlandet, som vil gjøre at utfordringene i Norge blir vesentlig større enn det vi ser i disse prognosene. Får vi store kutt i vekstutsiktene til norsk økonomi, vil dette få store konsekvenser for nordmenns privatøkonomi, sier Eika til DN.no.
Noe økt arbeidsledighet
I sine oppdaterte prognoser tror SSB på videre sysselsettingsvekst. Samtidig spår de at en økt arbeidsstyrke i landet vil resultere i en liten økning i arbeidsledigheten det kommende året.
- Isolert sett vil dette være knyttet til større usikkerhet rundt egen inntekt enn det vi trodde ville være tilfellet ved forrige prognoser, sier Eika.
Ifølge prognosene tror SSB inntektsnivået vil øke med 3,4 prosent i 2012, noe som er rundt ett prosentpoeng mindre enn i år.
Stor usikkerhet
SSB venter et lavere rentenivå de neste årene enn tidligere antatt.
Les mer: Rentehoppene utsettes - igjen
- Lavere renter vil være gunstig for de med mye gjeld. Samtidig er det viktig å påpeke usikkerheten. Selv om renteutviklingen nå ser ut til å bli veldig moderat fremover, kan det skje ting som forandrer på det. Det å tøye strikken til det ytterste kan være svært uheldig.
- Er ytterligere gjeldsvekst sunt for norsk økonomi?
- Det er et kilent spørsmål. Jo høyere vekst i konsum og boliginvesteringer, dess høyere gjeldsvekst får vi. I seg selv er det klart at dette innebærer et faresignal som blir økt.
Eika tror imidlertid norske husholdningers økonomi vil klare å håndtere en situasjon med vedvarende lave renter.
- Vi tror ikke man får noe krakk. Men det er klart at jo større gjeld enkelthusholdninger pådrar seg i forhold til inntekt og formue, desto mer sårbar blir økonomien for negative forskyvninger senere.
- Fortsatt vekst i boligpriser
SSB spår også en fortsatt boligprisvekst på rundt seks prosent de neste tre årene.
Les mer: Boligprisene skal fortsatt opp
I tillegg tror de boliginvesteringene vil øke med rundt fire prosent i 2013 og 2014, noe som er en nedgang fra veksten på 22 prosent i år.
- Boliginvesteringene har kommet høyt opp sett i et historisk perspektiv. Samtidig har vi høy befolkningsvekst, noe som er en viktig faktor for at boliginvesteringene øker.
Dette er et svært godt tegn for norsk økonomi.
- Hvis andre land med hånden på hjertet hadde kunne gått ut med anslag som oss ville de vært fra seg av begeistring, sier Eika.
Flere impulser
I prognosene legger SSB til grunn at gjeldskrisen i Europa ikke får utvikle seg til en ny global finanskrise, men at konjunkturnedgangen i OECD-området vil vare til inn i 2014.
Svake vekstimpulser fra internasjonal økonomi vil imidlertid motvirkes av vekst i innenlandsk etterspørsel, ifølge SSB. Dette vil blant annet komme til uttrykk i industrinæringen, mener Eika.
- I industrien vil vi ha negative impulser fra utlandet og positive impulser i norsk etterspørsel. Ledigheten blant industriarbeidere kommer til å øke noe, men ettersom industrien utsettes for impulser fra flere retninger trenger det ikke å bli en voldsom utvikling. Samtidig vil industriarbeidere kunne få andre jobber dersom de har mistet de gamle, sier Eika.
- Ingen krise
Prognosene innebærer altså ingen krise for norsk økonomi, men Eika understreker samtidig at en eventuell finanskrise på linje med den vi så etter at Lehman Brothers gikk over ende i 2008, vil få betydelige konsevenser for Norge.
- Hvis man får en finanskrise, kan vi fort oppleve en sterkere nedgang og klar økning i arbeidsledigheten slik vi så sist.
Ifølge Eika er det først og fremst ett element som trekker i retning av at det ikke vil skje denne gangen:
- Den norske konjunkturnedgangen begynte et halvt år før finanskrisen i 2008. En relativt vanlig konjunkturnedgang var altså i gang, og ble forsterket av det som skjedde både med impulsene fra utlandet og utlånstørke. Nå har vi tvert i mot to år bak oss som kanskje ikke fortoner seg som en konjunkturoppgang lenger, men med en konjunkturnøytral utvikling.
- Vi er ikke i en situasjon hvor ting går nedover, man får et spark i rompa, også går det enda dårligere. Men det er klart at hvis impulsene blir store nok, vil også vi kunne slite, sier Eika.
Les mer: - Norge styrer unna en nedtur i Europa
I disse landene øker statsgjelden mest (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.