Norges Bank kuttet igår styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,75 prosent. Grunnen er blant annet at sentralbanken vil gardere seg mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst.
En rekke analytikere mener kuttet i i styringsrenten i høyden kun kan ha hindret en videre oppgang i bankenes utlånsrenter.
Les: Kutt uten kutt
Men sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra-Gruppen tror sentralbanken blir tvunget til å sette ned renten ytterligere.
Les saken: - Kan kutte renten til 1 %
Dessuten mener han i motsetning til mange andre analytikere at boligrentene også skal kuttes.
- Til sommeren får vi en boliglånsrente 2,5 til 3 prosent, og der vil den ligge noen år, sier Andreassen.
I dag ligger beste flytende boliglånsrente på rundt 3,5 prosent.
- Lavt mislighold styrer renten
Terra-økonomen mener at det ikke er så dyrt med bolig her til lands - også det i motsetning til en del andre analytikere. Og i siste instans mener han at det er det lave misligholdet som holder norske boligrenter i sjakk.
- Og det henger igjen sammen med at boligprisene ikke er spesielt høye i Norge - med unntak av noen få byer og bygder. Det er heller ikke mange spekulanter i dagens marked, i motsetning til i 2007. Da blir misligholdsratene veldig lave. Så tidvis kan vi få rentepåslag av hensyn til bankenes utvikling, men over tid er det misligholdsratene som styrer boliglånsrentene, sier Andreassen.
Hvis vi får en ny normalisering av økonomien i eurosonen tror han norske renter kan stige litt igjen, men selv da tror han normale renter vil være mye lavere enn de etablerte miljøene har spådd.
- Boligrentene vil stige til 3,5 til 4 prosent når konjunkturbildet i Europa normaliseres i 2015 eller senere, sier sjeføkonomen.
- Ny, lav normalrente
Andreassen mener tiden er forbi da normalrenten på folks boliglån skal ligge på 5-6 prosent.
- 3-4 prosent er den nye normalrenten for boliglån, mener Andreassen.
Bakgrunnen for resonnementet er at sjeføkonomen mener at det nye normalnivået for tremåneders Nibor - pengemarkedsrenten - skal på 2,5-3 prosent.
Banker er helt avhengige av tilgang på lån i markedet. I tillegg til ordinære innskudd fra kunder, finansierer bankene sine utlån til kunder ved å hente inn penger i kapitalmarkedene. Dersom prisen på disse lånene øker, må bankene ta seg bedre betalt for sine utlån.
Pengemarkedsrenten danner grunnlaget for prisingen av slike lån. I tillegg må bankene betale et individuelt kredittpåslag når de låner penger over lengre tid i markedet. Både pengemarkedsrenten og de individuelle påslagene har økt markert denne høsten.
- Boligprisene skal opp
- Hvordan vil en ytterligere rentenedgang påvirke boligprisene?
- I mine prognoser legger jeg til grunn en boligprisvekst på 6-7 prosent neste år. Det er bare neste år vi får rentenedgang, så årene etter får vi en stigningsrate på rundt fire prosent. Men det avhenger av at vi ikke får spekulative bølger inn i boligmarked, sier Andreassen.
DN.no/kalkulator:
Regn ut hva en renteendring betyr for deg før og etter skatt
Sist uke la Statistisk sentralbyrå frem renteprognoser i rapporten «Økonomiske analyser». Slår tallknusernes prognoser til, blir lånerentene i 2014 kun 0,8 prosentpoeng høyere enn dagens nivå.
Les saken: Rentehoppene utsettes - igjen
Faktisk ser situasjonen enda lysere ut for neglebitere med høye boliglån. For ifølge rapporten blir realrenten - den reelle lånekostnaden - praktisk talt stående på stedet hvil i tre år fremover.
Kort forklart er realrenten her den nominelle lånerenten justert for inflasjon og rentefradraget.
Les saken: Slik blir renten din de neste tre årene
Les også:
Tror folk tvinges til boliglån i gråmarkedet
- Løp og bind renten!
Slik blir renten din de neste tre årene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.