- De unge må forberede seg på en helt annet liv i alderdommen enn det dagens pensjonister har, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1 Gruppen til DN.no.
Tidligere denne måneden la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem sine prognoser for befolkningsveksten frem til år 2100 - de såkalte befolkningsframskrivingene. Ifølge prognosene øker antall personer over 67 år dramatisk fremover.
Dette kommer til å få fatale følger for de som er unge idag, mener pensjonsøkonomen. Hun får imidlertid lite støtte hos professor i samfunnsøkonomi Espen R. Moen på BI.
- Dette er noe man har vist om en stund. Vi står overfor utfordringer, men disse vil trolig være håndterbare. Det hjelper å ha penger på bok og en av begrunnelsene for å bygge opp pensjonsfondet er jo nettopp å kunne møte fremtidige demografiske utfordringer, sier Moen til DN.no.
Antallet dobles
Det er idag 654.000 nordmenn i alderen 67 år og eldre. I løpet av én generasjon, det vil si 30 år, dobles antallet pensjonister, viser SSBs nye prognoser.
I år 2042 passerer vi dermed 1,3 millioner innbyggere over 67 år. Denne gruppen er på én million allerede i 2029.
- Det kommer til å bli ganske trangt om beinet og alle unge må forberede seg. Jeg tror ikke våre barn vil klare å finansiere vår alderdom over skatteseddelen. Vi kan ikke ta for gitt at vi kommer på aldershjem og sykehjem. Det kan vi glemme. Selv om vi helt sikkert kommer til å ha helsetjenester, må vi regne med å bo hjemme og pleie oss selv eller kanskje kjøpe tjenester. Dette gjelder uavhengig av hvilken politisk ledelse vi har, advarer Myrmo.
Yrkesaktive i mindretall
Antall personer i yrkesaktiv alder, det vil si fra 16 til 66 år, er idag 3,3 millioner. Skal vi tro SSBs prognoser tar det tar 66 år før antallet dobles i 2078.
Antall i yrkesaktiv alder fra 20 til 66 år er det idag 3 millioner og gruppen økes til 4,1 millioner i år 2100.
- Går du langt frem, har du til slutt flere mennesker over 67 år enn i yrkesaktiv alder, påpeker Myrmo.
Samfunnsøkonom Moen er enig i at dette kan bety at fremtidens pensjonister ikke kan forvente nøyaktig det samme som de gamle har av tilbud idag. Når den første eldrebølgen kommer ordentlig innover oss i 2020, vil det bli langt tøffere å finansiere pensjonistene, slår han fast.
- Ressursene kanaliseres
Moen tror samtidig at de problemene utviklingen kan skape vil kunne løses.
- Det som kan skje er at en større del av ressursene kanaliseres mot eldreomsorg. Det vil skje enten ved at skjermet sektor ekspanderer eller ved arbeidsinnvandring, sier Moen og tilføyer:
- Frem til 2020 burde man kanskje spare mer. Det hadde kanskje ikke vært så dumt om man i stedet for å bruke fire prosent, hadde brukt to eller tre prosent av pensjonsfondet. Det viktigste er imidlertid å holde handlingsregelen.
Ny pensjonsordning
Torsdag legger Banklovkommisjonen frem utkast til en ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Utkastet innebærer innføring av en pensjonsordning som ligger mellom dagens ytelsespensjon og innskuddspensjon - den såkalte hybridpensjonen. Ifølge Myrmo betyr dette at dagens ytelsespensjon forsvinner helt om noen år.
- Banklov gjør egentlig ikke noe annet enn å finne et alternativ til dagens ytelsespensjon. Hybriden er veldig positiv fordi den er bedre enn en ren innskuddspensjon, som de fleste yngre og nyansatte har i norske bedrifter har idag. Dette alternativet er allikevel dårligere enn ytelsespensjon og det løser ikke problemet med en aldrende befolkning.
- I sum blir det trangt med ganske mange eldre. Vi må regne med at de gode tjenesteordningene som dagens pensjonister har er en saga blått for vår generasjon, avslutter hun.
Les mer: - 6 millioner nordmenn innen 2030
<b>Uten innvandring stopper befolkningsveksten om 25 til 30 år</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.