Finansinstitusjonene reklamerer for tiden heftig for å overtale folk til å starte såkalt Individuell Pensjonssp#229 (IPS).
Daglig leder i Pengedoktoren, Agnes Bergo, går i dag ut og advarer folk mot å sette penger i slik sp#229. Hun mener det kun er finansinstitusjonene som er garantert å tjene på det, mens kundene løper stor risiko for å tape penger.
Les saken: - Dette er bankenes nye strukturerte spareprodukt
Bergo trekker frem Nordea som en av bankene som hun mener informerer for dårlig om hvor sannsynlig det er at man kan tjene penger på IPS.
- Det er lønnsomt, meget lønnsomt
Markedsdirektør i Nordea, Per Hagen, reagerer kraftig på sammenligningen av IPS-produktet med de nå utskjelte strukturerte spareproduktene.
- Den synes jeg er usaklig. Veldig usaklig, for å si det rett ut, sier han til DN.no.
Han mener banken kan dokumentere at IPS er en meget god investering, selv når man tar med alle ulemper rundt produktet.
- Hvis Bergo mener at vi selger produkter som vi vet er ulønnsomme, er jeg meget uenig. Tvert om. Det skal ikke bare være lønnsomt, men meget lønnsomt, sier Hagen, og legger til:
- For å sikre at vi selger gode og lønnsomme produkter har vi vært meget nøye med å avgrense målgruppen for IPS, for produktet er ikke like lønnsomt for alle.
- Men er det riktig at banken er de eneste som er garantert å tjene penger?
- Vi får våre marginer uansett om verdien av sp#229en går opp eller ned, men det gjelder jo uansett på aksjefond også. Og også der kan avkastningen gå i alle retninger. Vårt råd er derfor en lang tidshorisont, og da viser regnestykkene en veldig god margin, sier Hagen.
Han og Nordea mener videre de kan gi et godt svar på all kritikk av markedsføringen av IPS og produktet i seg selv, punkt for punkt:
Kritikk 1:
Man må vite hvilken lønn man har frem til pensjonsalder for å vite hvilken skattesats man får når pensjonspengene skal tas ut. Ifølge dagens regler vil de fleste IPS-pengene bli beskattet med mellom 31 - 55 prosent ved uttak:
Nordeas svar:
- Det er helt riktig at at man i dag ikke kan vite om man får toppskatt som pensjonist. Vårt budskap der er at med den nye pensjonsreformen er det de aller færreste som får toppskatt. Også for kunder som får toppskatt er IPS lønnsomt for vår målgruppe, men ikke så lønnsomt som for de med lavere inntekter, sier Hagen.
Kritikk 2:
Politisk risiko: Myndighetene har endret reglene mange ganger før underveis, og kan gjøre det igjen.
Nordeas svar:
- Fremtidige skatteregler for alt mulig kan skjerpes, også kapitalinntekter. I våre lønnsomhetsberegninger har vi tatt høyde for at de får toppskatt på 43 prosent. Selv uavhengig av toppskatt eller ikke anbefaler vi våre kunder IPS, fordi det er så gode marginer på lønnsomheten.
Kritikk 3:
Man snakker ikke om hva den alternative avkastningen kunne blitt om man sparer i andre produkter i stedet. Nordea nevner for eksempel ikke at man mister skjermingsfradraget som man får ved sp#229 i aksjefond.
Nordeas svar:
- Vårt budskap er at for alle som har ti år igjen til pensjonsalder eller mer, er IPS er den spareformen som gir mest mulig penger igjen til pensjon etter skatt. Vi opplyser om at det er et poeng at du stopper å spare de siste årene før pensjonsalder, fordi det er tiden innskuddene står og forrenter seg, som gjør IPS lønnsomt.
- Fritaket for formueskatt betyr mer enn veldig mange er klar over, det blir ganske store formuer av det etter hvert.
- Når vi sammenligner med alternativene, så sammenligner vi med aksjefond der skjermingstillegget er tatt med, og da trenger vi ikke nevne skjermingsfradraget spesielt.
Kritikk 4:
Pengene du setter inn i IPS er låst frem til pensjonsalder. Det tas ikke med i beregningene hva det koster å låne penger dersom man skulle trenge penger før pensjonsalder.
Nordeas svar:
- Hovedsvaret på det er at IPS gir deg så mye mer i pensjon at det er å anse som betalingen du får for å risikere at likviditeten er bundet.
Ifølge Nordeas beregninger vil en trettiåring få ca 80 prosent høyere pensjon ved å velge IPS, sammenlignet om han hadde spart i frie fond, også når man tar hensyn til skjermingsfradraget.
Nordea mener videre at det er en fordel for mange at pengene ikke kan tas ut.
- I en ideell verden forvalter alle pengene klokest selv. Men da burde også folketrygden opphørt, slik at alle bare kunne få mer i lønn i stedet. Men sånn er det ikke i den virkelige verden. Folk trenger hjelp til å spare, mener Hagen.
- Dette er bankenes nye strukturerte spareprodukt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.