Den norske prisveksten holder seg stabilt oppe, og i desember endte veksten i den såkalte kjerneinflasjonen på 2,4 prosent.
Les også: Stabil prisvekst
Det er denne prisutviklingen Norges Bank ser på når de skal sette renten, og da den endte akkurat som banken hadde spådd i desember betyr det at banken ikke har fått noen ny grunn til å endre sitt syn på rentehevingen fremover.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets mener det betyr at sentralbanken dropper rentehopp i februar og trolig setter opp renten i mars.
Kan bli engstelige
Etter hvert venter sentralbanken at prisveksten skal falle tilbake fra dagens nivå nær styringsmålet på 2,5 prosent. Dette har sentralbanken allerede tatt høyde for i sin rentebane.
- Det ligger innebygget i banen. Man får en midlertidig effekt av at kronen styrket seg gjennom fjoråret. Men hvis vi får en ytterligere kronestyrking, som gjør at lavprissituasjonen varer lengre, kan Norges Bank begynne å bli litt engstelige.
- Kronen er nå sterkere enn det de har lagt inn. Så per i dag ligger det an til noe lavere inflasjon enn Norges Bank har sett for seg til høsten, sier Juel.
Kunne fått flere rentehevinger
Den handelsvektede norske kronen, altså kronekursen målt mot valutaene til våre viktigste handelspartnere er historisk sterk, og har også styrket seg siden forrige rentemøte i desember.
- Vi hadde hatt flere rentehevinger hvis det ikke hadde vært for kronen, forklarer seniorøkonom Bjørn Erik Orskaug i DnB Nor Markets, som tror på én renteheving i mars og én til høsten.
Kalkulator: Dette betyr en renteendring for deg
Norsk økonomi er nemlig inne i en todelt periode. På den ene siden har man norske husholdninger som har fått svært god råd på grunn av den lave renten, som har trigget kjøpelyst og kraftig boligprisvekst.
Skulle gjerne sett effekten
På den andre siden har man norsk industri som sliter med at deres varer er relativt dyrere for andre land å importere, og dermed tynger en allerede vanskelig hverdag i kjølvannet av finanskrisen.
- At kredittveksten i husholdningene var så sterk og at boligmarkedet fortsetter oppover, gjør nok at Norges Bank gjerne skulle hatt sett en effekt på utlånsrentene ut til kundene. Men tar de mer i får de også en sterkere krone. Det er det evige dilemmaet, sier Steinar Juel.
Kalkulator: Så stort lån kan du betjene
Skaper usikkerhet
Samtidig har norske banker vært svært så avventende med å sette opp sine utlånsrenter ut til kundene. Det kan trekke i retning av en raskere renteoppgang, mener Juel.
- Det eneste som fortsatt skaper usikkerhet er at veldig få banker har hevet sine utlånsrenter. Hvis vi får nøkkeltall i sterk retning kan det være et argument for at de gjør noe i februar. Men jeg tror ikke vi er der enda, sier Juel.
Foreløpig holder han en knapp på at de to effektene utjevner hverandre.
- Med den kronen vi har nå, trekker det i retning at de skal utsette renteøkningene, mens det at bankene ikke har satt opp sine utlånsrenter trekker i retning av at de skal fremskynde renteøkningne. Vi er sånn i pluss/minus null. Så er spørsmålet om de plutselig vektlegger det ene mer enn det andre, sier Juel.
Les også:
- Drøyer rentehoppet til mars
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.