Administrerende direktør i Sparebanken Øst, Trond Tostrup, synes at nok må være nok fra finansmyndighetene.
I et engasjert innlegg på årets høstkonferanse for Bank og Finans i regi av Handelshøyskolen BI tok han et oppgjør med det han omtalte som «tsunamien» av nye regler finansbransjen må tilpasse seg for å kunne selge sofistikerte spareprodukter.
- Jeg skjønner og forstår behovet for strengere regler. Men det har gått alt for langt, sier Tostrup til DN.no.
Ber unntak for småsparerne
Han tar derfor til orde for at nye regler burde myke opp kravene, snarere enn gjøre dem enda strengere, slik Finanstilsynet varsler.
- Jeg vil gjerne invitere Finanstilsynet til å vurdere å sette en grense for hvor stort beløp som må investeres før MiFID-reglene gjelder. Grensen kunne for eksempel gå ved 2.000 kroner i måneden, foreslår han.
Han understreker at privatpersoner som investerer større beløp, type flere hundre tusen eller millioner, selvsagt må være beskyttet av reglene.
Men, innvender han, i dag må selv den minste småsparer gjennom en omfattende runde med klassifisering av kunnskapsnivå, formål med investeringen og risikoprofil, bare for å nevne noe. Og alt sammen må dokumenteres med både papirer og lydopptak.
- Da min datter, som er siviløkonom, skulle opprette spareavtale på 500 kroner måneden i fond, måtte hun gjennom hele papirmøllen, forteller han.
- Ikke verdt bryet
Sparebanken Øst tok tidlig konsekvensene av de nye og omfattende kravene til salg av finansielle produkter til privatpersoner: Da de nye reglene ble innført, leverte banken inn konsesjonen for å drive slikt salg. Og nå er det varslet enda strengere regler både i Europa og Norge.
- Det som bekymrer meg mest er at flere kommer til å gjøre som oss. De gidder ikke alle lydbåndopptakene, papirene og elendigheten som følger med selv de minste kundene, sier han.
Arbeidsmengden er en ting. Det lønner seg ikke økonomisk heller, sier Sparebank-sjefen.
Alternativet er at dagens finansrådgivingsfirmaer endrer forretningsmodellen, slik at kundene må betale for hver eneste time de får med rådgivning.
- Hvis ikke bransjen finner på en annen modell for å få betalt for alt arbeidet med de små kundene, vil denne del av bransjen lide en langsom død, spår Tostrup.
Frykter småkundene blir taperne
Han mener derfor myndighetene risikerer å gjøre kundene selv en bjørnetjeneste i sin iver etter å beskytte forbrukeren.
- For hva står kundene igjen med når det til slutt bare er de store aktørene tilbake? De er ikke interessert i de små, ulønnsomme kundene. Da vil mange stå helt uten mulighet til å få god personlig økonomisk rådgivning, mener han.
I Sparebanken Øst nøyer de seg i dag med å videresende kunder som vil investere sparepengene i litt mer sofistikerte produkter enn vanlig bankkonto.
De fleste anbefales Skagen Fondene eller et besøk hos DnB Nor.
- Skagen Fondene har vi gode erf#229er med, og så får vi bare håpe at visse produkter i DnB Nor blir valgt bort, så ikke kundene våre blir utsatt for mild voldtekt, sa banksjefen til den fulltegnede finanskonferansen.
Varsler enda mer regler
Følelsen av at regelveldet begynner å bli vel tyngende for bransjen, møter en viss forståelse i Finanstilsynet.
Avdelingsdirektør Eirik Bunæs tok selv opp problemstillingen i sitt åpningsinnlegg på BI-konferansen tirsdag.
- Har vi nådd et metningspunkt på reguleringer? Det er et godt spørsmål. Det fører i alle fall med seg betydelige kostnader for bransjen, erkjente Bunæs.
Men finansbransjen hadde ikke før rukket å rette seg i ryggen og spisse ørene før avdelingsdirektøren slo fast:
- Antagelig må det enda flere regler til. Og noe mer blir det, sier Bunæs.
Av de nye reglene som trolig vil bli innført i tiden fremover er ny lov om verdipapirfond den mest omgripende. Loven ble innført i 1981 og har vært lappet på uttallige ganger. Nå er det laget et utkast som skifter ut hele loven.
- Det blir ingen radikale endringer, men det blir mange endringer, sier Bunæs.
Det er i dag temmelig nøyaktig tre år siden EU-direktivet om investorbeskyttelse - MiFID - ble innført i Norge. For bransjen, og delvis forbrukerne, er det bare å forberede seg på en ny bølge begreper og regelendringer:
Forslag om PRIPs-regulering, endring av Investor Compensation Scheme, nytt norsk regelverk for spesialfond, revisjon av MiFID, Basel III, og innføring av Key Investor Information, for å nevne noe.
Regler til liten nytte?
Administrerende direktør i Sparebanken Øst, Trond Tostrup, er redd en ny «regel-tsunami» ikke vil ha den ønskede effekt.
- Jeg forstår godt ønsket om flere regler etter finanskrisen. Men det verste er at uansett hvor mange regler man innfører så skjer det igjen. De innførte nye regler, Basel II, nettopp for å forhindre det som skjedde under finanskrisen. Nå innfører de Basel III. Om 20 år kommer man til å si: "Hvordan kunne dette skje tross Basel III?" akkurat som man lurte på hvordan finanskrisen kunne skje tross Basel II.
Og svaret er enkelt, mener Tostrup:
- Den menneskelige grådigheten og oppfinnsomheten er slik at noen alltid kommer til å finne ut hvordan man kan gå rundt reglene.
Les også på DN.no i dag:
<b>- Nå kommer &quot;crack-up boomen&quot;</b>
<b>Pareto mister toppanalytiker</b>
<b>- Pheim fikk ikke 500 millioner</b>
Disktutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.