Du har kanskje sett reklamene på fjernsyn i det siste:
Nordea.
Nå kan du spare til en bedre pensjon - og samtidig spare skatt.
Storebrand.
Hva du enn gjør, ikke bit på kroken, advarer daglig leder Agnes Bergo i det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren.
- Helt ærlig, jeg ville ikke anbefale noen å kjøpe IPS-produkter, sier hun.
Diskutér IPS-sp#229 under artikkelen.
Det er ikke første gangen Agnes Bergo ber folk ligge unna bankenes spareprodukter. Allerede for fem år siden gikk hun ut og advarte mot den nye jippoen den gangen: Strukturerte spareprodukter, garantert sp#229, banksp#229 med aksjeavkastning og hva de nå kalte dem.
I dag er de fleste klar over hvor elendige disse produktene faktisk var.
- IPS er bankenes nye strukturerte spareprodukt, sier Agnes Bergo nå.
- På hvilken måte?
- Finansnæringen har tjent i bøtter og spann på såkalte garanterte spareproduktuer, samtidig som mange kunder har tapt penger. På samme måte er IPS også et produkt der de eneste som er garantert å tjene på det er finansnæringen. For mange av dem som kjøper produktene vil investeringen bli direkte ulønnsom, at de rett og slett taper penger på det, mener Agnes Bergo.
En viktig grunnen til at nordmenn lot seg lokke til å kjøpe garanterte spareprodukter for flere titalls milliarder kroner, var det besnærende løftet om "banksp#229ens sikkerhet, kombinert med muligheten til aksjemarkedets avkastning".
Den feteste marken på bankenes nye IPS-fiskekrok er løftet om at man kan få både bedre pensjon og samtidig spare skatt.
Det er en sannhet med veldig mange modifikasjoner, mener Bergo.
Opptil 55 prosent skatt
Det er riktig som reklamen sier, at IPS innebærer at man kan trekke 28 prosent av alt man sparer fra på skatten. Siden det maksimale sparebeløpet er 15.000 kroner i året, gir det et maksimalt skattefradrag på 4.200 kroner i året det året man sparer.
Det som ikke kommer like tydelig frem i reklamen er at det bare er en utsettelse av skatten. Når pengene skal tas ut som pensjonist, står kemneren klar - og han nøyer seg ikke med bare å kreve tilbake de 28 prosentene du fikk i fradrag da du sparte pengene.
Kun med unntak for de med aller lavest pensjon blir det mer enn 28 prosent skatt på pengene når de tas ut igjen, viser tabellen Bergo har laget (se under).
- Derfor er dette et produkt jeg rett og slett advarer mot, sier Bergo.
Tabellen baserer seg på skattesatser for pensjonister per 2008.
- Som å skyte på bevegelige mål
Bergo får delvis støtte fra Birger Myhr i rådgivningsselskapet Pensjonseksperten. Selv om han er helt uenig i at IPS kan sammenlignes med de utskjelte stukturerte spareproduktene, stiller også Myhr seg tvilende til om fordelene med IPS forsvarer ulempene.
- IPS er lønnsomt forutsatt sp#229 over veldig lang tid, formue over frigrensene for formueskatt og lav marginalskatt ved uttak av pensjonen, sier Myhr til DN.no.
Ifølge hans beregninger vil IPS i teorien være lønnsomt gitt slike forutsetninger.
- Hovedproblemet er å vite hvilken marginalskattesats man får om 20 år. Dette er å skyte på blink på veldig langt hold, sier Myhr til DN.no.
Meravkastning på IPS-sp#229: Av 16 tenkte eksempler på IPS-sp#229 over 10 og 20 år, er det bare seks som gir positiv meravkastning i forhold til alternativ sp#229, viser beregningene utført av Pensjonseksperten (se grafikk).
- Når i tillegg myndighetene tilsynelatende endrer skattereglene etter innfallsmetoden, blir dette som å skyte på bevegelig mål og langdistanseskyting på bevegelig mål er kun for de med sterke nerver, konkluderer Myhr.
Fordelen med IPS er ikke bare skattetrekket på 28 prosent det året man sparer. Underveis slipper man også formueskatt på porteføljen og skatt på avkastningen. Men selv også når dette er tatt med i beregningen, viser Bergos egne regnestykker at lønnsomheten er svært usikker, basert på dagens regler.
Det er kun de med under 141.350 kroner i pensjon som vil tjene mye på IPS-sp#229. For de mellom 234.900 - 420.000 kroner er det usikker lønnsomhet, mens for alle andre grupper blir det aldri lønnsomt på grunn av den høye marginalskatten, er konklusjonen i Bergos beregninger.
Og de er gjort ut fra dagens regelverk - hva fremtiden innebærer vet som kjent ingen:
Fullt av usikkerhetsmomenter
- For det første vet man lite om egen lønnsutvikling. Det er helt umulig for en 40-45 åring å vite hvilken marginalskatt han eller hun vil få som pensjonist. Dernest følger det en stor politisk risiko. Myndighetene har endret forutsetningene mange ganger før, og ingen må bli overrasket om de endres igjen i tiden frem til pensjonsalder, mener hun.
Politikerne har bestemt at alle penger som man sparer gjennom IPS er låst til pensjon. Her mener Bergo at mange ikke er klar over hvilke problemer dette kan medføre dersom ikke livet går helt som ventet.
- Hva om man kommer i akutt pengenød før pensjonsalder? Da må man eventuelt låne penger til høy rente. Hvis du legger inn noe slikt i beregningene skal det ikke lange perioden til før det blir ulønnsomt, sier Bergo.
Bergo mener at finansselskapene burde argumentert mot låsing av pengene, men gjør det ikke fordi de har en grunnleggende paternalistisk holdning overfor kundene sine.
- Noen selskaper sier at det er bra for noen mennesker at de ikke får tak i pengene før de er 67 år, for ellers ville de bare vase dem bort. Det er en holdning som viser liten respekt for individet. Jeg mener alle i utgangspunktet er de beste til å ta vare på egne midler, sier Bergo.
Mister skjermingsfradrag
Økonomirådgiveren mener det er all grunn for kundene til å være kritisk til hva bankene forteller og ikke forteller når de presenterer IPS-produktet.
Blant annet bør man spørre hva man kan få i alternativ avkastning på pengene man ellers låser i IPS:
- Dersom man sparer i aksjefond i stedet, så får du skjermingsfradrag. Det får man ikke ved sp#229 i IPS. Jeg ser at noen seriøse aktører, som Storebrand, Skagenfondene og Sparebankforeningen har lagt dette inn i beregnigene sine. Mens en bank som Nordea nevner ikke et ord om at man mister skjermingsfradraget, og det er en vesentlig faktor, sier Bergo.
Nordea mener de kan tilbakevise all kritikk, punkt for punkt.
Les saken: - Det er usaklig, veldig usaklig
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.