De kunne antagelig fått en bedre start på helgen, bankene og andre finansinstitusjoner som i årevis har hatt strukturerte spareprodukter som en trygg og viktig inntektskilde.
Finansminister Kristin Halvorsens varsling om, i praksis, et forbud mot salg av kompliserte spareprodukter, er hard kost.
- Et forbud mot enkelte typer produkter generelt burde myndighetene være varsomme med. Det er et sterkt virkemiddel, sier kommunikasjondirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon, Leif Osland.
- For sterkt?
- Ja, dette er for sterkt.
Les også: Forbyr kompliserte spareprodukter
- Problemet er lånefinansieringen
Bankenes egen bransjeorganisasjon har anbefalt, trodd og håpet at myndighetene heller ville se an uviklingen. En utvikling de mener helt klart går i retning av at de største problemene knyttet til strukturerte spareprodukter vil løse seg selv.
- Ja, vi tror vi ville oppnådd mange av de samme effektene om man ikke hadde gått fullt så strengt til verks, sier Osland.
Han peker blant annet på at det bare er kort tid siden det ble innført EU-regler, det såkalte MiFID-direktivet, som regulerer salget av slike produkter strengere.
- Vi mener at MiFID gir tilstrekkelig beskyttelse, blant annet gjennom et klart skille mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle kunder. Vi ser allerede klart svekket interesse for disse produktene, sier Osland.
Dersom man skulle innføre forbud mot noe, måtte det være lånefinansiering av strukturerte spareprodukter, ikke produktene i seg selv, mener FNH.
- Vi har hatt forståelse for den kritikken som Kredittilsynet har rettet mot særlig lånefinansiering av slike produkter. Så har vi også gått ut og sagt at folk må være skeptiske til å ta opp slike lån. Den garantien man har mot tap på disse produktene forsvinner jo så snart de blir lånefinansiert. Men her har ikke rådgivningen vært god nok, og vi har allerede tatt grep i forhold til det. Vi vil innføre en egen autorisasjonsordning for finansiell rådgivning i næringen, sier han.
- Kundene har også et ansvar
Interesseorganisasjonen har lest Kredittilsynets rapport om strukturerte spareprodukter med lupe. Selv om den klart dokumenterer hvor dårlige disse spareproduktene har vært for mange kunder, var et forbud uventet.
- Det er noen av de som har lånefinansiert som har hatt de største tapene, men også de største gevinstene. Der er etter vår mening Kredittilsynets rapport betydelig mer nyansert enn den offentlige debatten skulle tilsi, sier Osland, og legger til.
- De som snakker om bankskandale og svindel har ikke noe støtte i den rapporten. Og da tenker jeg på forbrukerombud Bjørn Erik Thon og NHH-professor Terje Hansen.
- Men har ikke bransjen uansett seg selv å takke for dette forbudet?
- Det har ikke vært god nok rådgivning. Men det er også den enkeltes ansvar å skjønne de produktene en investerer i, å ta ansvar for de valgene en gjør. Slik sett er det et delt ansvar mellom den enkelte og finansinstitusjonene, sier Osland.
Tør ikke beklage
Osland hevder samtidig at bankene egentlig har hatt ønske om å beklage dårlig rådgivning tydeligere enn de har gjort.
- Juridisk er ansvaresforholdet fortsatt uavklart. Nå kommer det opp noen saker i Bankklagenemnda, og noen snakker om å gå til rettsak. Det er klart at kommunikasjonen som gis fra enkelte finansinstitusjoner blir preget av en sånn setting.
- Hva mener du?
- Deler av kritikken går ut på at banknæringen ikke har vært ydmyk nok,. Men hvis det en sier kan bli brukt mot deg i en eventuell rettsak, vil man være mer forsiktig med det en sier, sier Osland.
- Vi registrerer at FNH advarer mot et forbud mot enkelte type produkter, men her tror jeg Osland misforstår. Poenget er ikke at det innføres forbud mot et bestemt produkt, men at produkter man generelt ikke tjener penger på er uegnet som spareprodukt, og dermed ikke kan tilbys en kunde, sier seniorrådgiver Anders Lande i Finansdepartementet.
- Det vil nå bli stilt krav til at rådgiveren på vegne av kunden vurderer egnetheten av det de prøver å selge. Det betyr at det råd kunden får, må være i tråd med det investeringsmålet kunden har. I tillegg må det gjøres en vurdering av om kunden klarer å forstå risikoen. Hvis svaret er nei på disse spørsmålene, blir produktet ulovlig å selge, sier Lande.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.