Hun sa det rett ut, damen som var invitert til å holde innlegg på årets NHO-konferanse om forsikringer og pensjoner på Sundvolden Hotel tirsdag.
- Den nye folketrygd-modellen baserer seg på løgn, forbannet løgn og statistikk. Og den er ikke bærekraftig, slo Agnes Bergo umiddelbart fast fra talerstolen.
Bergo driver i dag uavhengig finansrådgivning gjennom firmaet Pengedoktoren, og har blant annet erf#229 med pensjonsspørsmål som kursansvarlig for pensjon i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening.
Bergo mener det norske folk er servert minst tre saftige løgner i myndighetens forsøk på å overbevise oss om behovet for, og virkningen av, et nytt pensjonssystem i fremtiden.
Diskuter saken under artikkelen.
Løgn nummer én
"Den nye folketrygden blir ikke dårligere enn dagens folketrygd"
- Dette har statsminister Jens Stoltenberg selv sagt. Men det er løgn, sier Bergo.
Hun viser til at det samtidig er beregnet at det nye systemet skal bli drøy 20 prosent billigere for statskassen.
- Det blir ikke dårligere, men vi sparer ca 20 prosent - simsalabim! Nei, trylling er best i barneselskap, konkluderte Bergo overfor de fremmøtte på NHO-konferansen.
Løgn nummer to
"Den nye folketrygden skal få flere til å jobbe lengre"
- Det er forbannet løgn, mener Bergo.
Den nye folketryden er solgt inn som at den bygger på "arbeidslinjen" - at det skal lønne seg å jobbe lengst mulig.
Men flere vil ikke jobbe lenger før de tar ut pensjon enn i dag, tror Bergo.
- Pensjon er ikke lenger knyttet til om man er i arbeid. Det som er den store endringen er at pensjon nå plustelig blir en finansiell beslutning om hva som lønner seg for den enkelte. Nå skal man kunne ta ut folketrygd fra 62 år, samtidig med at du jobber, men uten at det blir reduksjon i pensjonen, sier Bergo til DN.no.
Hun mener det ikke vil gjøre pensjonsordningen mer bærekraftig fordi det åpner for en storstilt spekulasjon i pensjonen der de allerede ressurssterke blir vinnerne.
- Hvis du er en person som trener og spiser sunt og kan regne med høy forventet levealder, vil det lønne seg å ta ut pensjonen fra man er 62 år gammel. Dermed vil du få ut hele din oppsparte pott, og vel så det, ettersom pensjonen ikke kuttes, sier Bergo.
Hun påpeker her at de årlige pensjonen blir lavere når du tar den ut allerede fra 62 år, men for de ressurssterke med egen formue som bolig og penger i banken, for de er ikke folketrygden alene avgjørende som inntekt for å leve av. Deres mål blir å sikre seg at de får ut hele potten.
- Dersom du dør tidligere er det ikke slik som i dag at ektefellen arver resten av potten, men den går ut til andre i samme årskull. Derfor er det et voldsomt insitament for å spise opp pensjonskapitalen selv så ingen andre får den, mener Bergo.
Løgn nummer tre
"Ny folketrygd var nødvendig fordi det blir stadig færre lønnsmottakere per pensjonist"
Hvis de to andre påstandene var løgn og forbannet løgn, er dette statistikk. Statistikk som ikke holder vann for fem flate øre, mener Bergo.
- Man legger til grunn at det i fremtiden bare blir 1,6 arbeidstakere per pensjonist. Men den påstanden er jo bare helt hinsides. Det er som om jeg nå skulle fortelle deg om været sommeren 2050 blir godt eller dårlig, sier Agnes Bergo.
Frykten for at vanlige arbeidstakere i fremtiden får nesten én pensjonist hver å forsørge over skatteseddelen er selve kronargumentet for innføring av ny folketrygdmodell.
Problemet, mener Bergo, er at beregningene ikke tar hensyn til arbeidsinnvandringen i Norge. Hadde man tatt med at folk kommer til å strømme hit for å arbeide, ville hele hovedbegrunnelsen for endringen av pensjonsordningen falt, mener hun.
- Statistisk sentralbyrå har lagt til grunn netto arbeidsinnvandring på 20.000 i året frem til 2030. Men bare i fjor hadde vi det dobbelte. Det gikk jo ikke an å høre en norsk glose når man gikk forbi en byggeplass, sier Bergo, og konkluderer:
- Så lenge man har høyere levestandard i Norge enn alle andre land, er det en illusjon å tro at man kan hermetisere grensene med en slags kinesisk mur. Arbeidsinnvandringen vil komme, og argumentet om at vi blir for få lønnstakere per pensjonist holder derfor ikke mål, mener hun.
Les mer om pensjon:
Pensjonene dunster bort
- Hevner seg på sjefen med afp
Børsraset spiser av pensjonen din
- Men hvilket motiv skulle politikerne ha for å endre folketrygden, dersom det ikke er et tvingende nødvendig behov?
- Det er nok et visst behov for å skjære ned noe, dersom man skal finansiere folketrygden kun med løpende skatter. Det virkelig store spørsmålet er hvor man tar nedskjæringene, og hvem som slipper unna, sier Bergo.
Hudfletter Stoltenberg og Halvorsen
Ikke overraskende er siviløkonomen ikke særlig imponert over dem som har designet det nye pensjonssystemet. Hun sier rett ut at hun tror politikerne med viten og vilje har spart seg selv for konsekvensene.
- Behovet for å stramme inn gjelder for alle andre enn de som har foreslått og vedtatt den nye folketryden. Og det må ikke vi finne oss i!
Pengedoktorens daglige leder la under NHO-konferansen frem en pyramide over hvilke grupper hun mener kommer best og dårligst ut av den nye ordingen. På toppen er statsråder som får 66 prosent av grunnlønnen etter bare seks års arbeid, og som kan gå av når summen av alder og arbeid er 75. Dernest kommer stortingspolitikerne som kan få 66 prosent av sluttlønn etter 12 år på tinget. I midten er offentlig ansatte som er skjermet for alle svekkelser av folketrygden gjennom den såkalte bruttogaratiordningen, der Statens pensjonskasse går inn og kompenserer slik at pensjonen uansett blir 66 prosent av sluttlønn.
Helt i bunn av pyramiden er privat ansatte og selvstendig næringsdrivende.
- Politikerne meler sin egen kake og begunstiger andre offentlige ansatte, blant annet fordi den rød/grønne regjeringen ikke tør gjøre noe som provoserer LO.
- Gjelder det også statsminister Jens Stoltenberg?
- Ja, det tror jeg, sier Bergo.
- Og det gjelder finansminster Kristin Halvorsen også. Hun er ikke dum, og skjønner utmerket godt hvordan den nye pensjonsordningen vil fungere, sier Agnes Bergo.
Les mer om privatøkonomi:
- Boligrenten mot 4-tallet
Månedens beste fond
En av fire tror på boligkrakk
Slik får du høyere lån
Pensjonsfond-bløffen
Bergo retter også et frontalangrep på AFP-ordningen som bare skal være forbeholdt de 60 prosentene av befolkningen som er tilknyttet en tariffavtale.
Bergo er selv ansatt i samme selskap som hun eier selv og kan i likhet med selvstendig næringsdrivende, folk i primærnæringen, håndverkere og gründere aldri få rett på AFP, enda hun er med å finansiere ordningen over skatteseddelen.
- Hvor er denne AFP-butikken? Jeg vil gjerne kjøpe en slik avtale, men det får jeg ikke lov til, sier hun oppgitt.
Til slutt streifer Bergo innom en annen liten løgn, politikerne har servert, nemlig "Statens pensjonsfond - Utland".
- Politikerne har døpt om oljefondet til pensjonsfondet av pedagogiske hensyn, for at folk skal skjønne at det er lurt å spare pengene.
- Du mener navnet "pensjonsfond" er en bløff?
- Ja, for fondet skal ikke dekke pensjoner. Med det systemet vi legger opp til nå, skal pensjonene være selvfinansierende gjennom løpende skatter, sier Bergo.
Diskuter saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.