«De nye innstrammingene for finansbransjen medfører et forbud mot salg av strukturerte spareprodukter».
Det er en oppfatning mange har. Men reglene kan like gjerne medføre at det blir «forbudt» å selge andre produkter.
Kan bli vanskelig å selge eiendomsfond
Førsteamanuensis Steen Koekebakker ved Universitetet i Agder sier lovforbudet fra Kristin Halvorsen kan gjelde for eksempel eiendomsfond.
- Forskriftene gir strengt tatt ikke et forbud mot å lånefinansiere spareprodukter, men de sier at finansinstitusjoner ikke kan selge produkter til kundene som ikke er til deres eget beste. Altså medfører reglene et sterkere investorvern. Finansdepartementet og Kredittilsynet mente lånefinansierte, strukturerte spareprodukter ga for dårlig risikojustert avkastning, og dermed ikke var til investorens beste. Men dette er altså kun en spesifisering av en generell lovgivning for alle typer investeringsprodukter.
Dette kan fort gjelde andre populære investeringsprodukter, som for eksempel eiendomsfond, sier Koekebakker.
- I et eiendomsprodukt ligger ge#229en (lånefinansieringen) inne i produktet. Det blir ikke mer lovlig av den grunn. Det skal uansett gjøres en grundig økonomisk analyse av produktet. Om produktene med objektive forutsetninger viser at det kunden kan forvente av risikojustert avkastning er for dårlig, så har ikke Acta eller andre lov til å selge produktet, sier han.
Høy risiko
Mange eiendomsprodukter innebærer en lånefinansiering tilsvarende fire-fem ganger egenkapitalen som blir skutt inn i prosjektet.
- Om investeringen svinger i feil retning, må gjelden betjenes uansett. Det kan fort gi investorene tap, sier Koekebakker.
Reglene må altså vurderes fra produkt til produkt. Kunden må kunne forvente å tjene penger på produktet. Et risikabelt produkt må kunne forvente å gi en avkastning høyere enn risikofritt bankinnskudd på seks prosent.
Reagerer på salg av warrants
Finansinstitusjonenes oppfinnsomhet har blomstret etter at de fikk «forbud» mot å selge lånefinansierte strukturerte spareprodukter. Warrants (se faktaramme) har oppstått i ulike varianter, og det er noe Forbrukerrådet er lite fornøyd med.
(saken fortsetter under)
- Produktene skal gi en fornuftig risikojustert avkastning. Det gjelder også for produkter som warrants. Slike produkter medfører typisk en stor sannsynlighet for tap av hele investeringen. Det betyr at finansinstitusjonen må dokumenter at gevinstpotensialet for hver enkelt warrant er svært god – for å rettferdiggjøre den store risikoen, sier Koekebakker.
«Forbrukerrådet har registrert at det i den senere tid er dukket opp nye kompliserte spareprodukter. Såkalte warrants selges blant annet av Acta, DnB NOR og Handelsbanken. Etter Forbrukerrådets mening er dette et uegnet produkt for ikke-profesjonelle kunder...» heter det i et brev Forbrukerrådet nå har sendt Kredittilsynet.
«Kompleksiteten i produktet anses å være av en slik art at en ikke-profesjonell kunde verken har erf#229 eller kunnskap til å forstå innholdet i investeringen... Det forutsettes dermed fra Forbrukerrådets side at disse produktene kun tilbys profesjonelle investorer», heter det videre.
Les også: Anbefalte å låne til risikofond
Kan også gjelde aksjefond
- De som selger produktene må gjøre denne vurderingen for hver enkelt kunde. Det gjelder strengt tatt også vanlige fond. For eksempel, om et aksjefond over lang tid gir elendig avkastning sammenlignet med et billig indeksfond, så kan man vanskelig si at et slikt fond er til kundens beste, sier Koekebakker.
Men privatpersonene er ikke garanterte seierherrer likevel.
- Om Ola Nordmann kjøper et produkt som i etterkant viser seg var uegnet, hva skal han gjøre da? Han må gå til rettssak for å få reversert avtalen, men det er ingen enkel prosess, frykter Koekebakker.
Vanskelig for menigmann
- Vi har fått et strengere investorvern, men det er vanskelig å slåss mot banken sin. De setter garantert mange flere advokater på saken enn det de fleste privatpersoner har råd til. Det blir en vanskelig kamp for menigmann, mener han.
Koekebakker mener det er langt fra sikkert at hverdagen blir så veldig annerledes for finansinstitusjonene.
- Men i det siste har vi sett at Kredittilsynet er mer aggressive i håndteringen av det nye regelverket, sier han. Dette kan ha en preventiv virkning, håper han.
For tre uker siden avskiltet Kredittilsynet Glitnir Privatøkonomi etter å ha avdekket at selskapet drev råsalg av spareprodukter.
Les saken her:Glitnir i trøbbel