Boligprisene sto på stedet hvil i juni, viser den landsomfattende boligprisoversikten som eiendomsmeglerbransjen la frem idag.
Samtidig viser eiendomsmeglerbransjens kvartalsvise boligbarometer at den typisk enslige førstegangsetablerer nå bruker 20 prosent av lønnsinntekten etter skatt til å dekke renteutgifter.
- Den enslige førstegangsetablerer som kjøper en bolig og belåner den, bruker en større andel av disponibel inntekt på å betale rente enn andre. Vi ser at dette har vært stigende de siste årene fra det laveste nivået på 16 prosent i 2010, sier nestleder Leif J. Laugen i Eiendomsmeglerforetakenes forening (Eff) til DN.no.
DN.no/kalkulator: Så mye dyrere blir lånet
Her kan du enkelt regne ut hva renteendringen betyr for deg før og etter skatt.
- Kan bli krevende
Med utgangspunkt i boligprisene, rente- og inntektsstatistikk har eiendomsmeglerbransjen beregnet hvor stor andel av inntekten som går med til å dekke renteutgifter for tre eksempelhusholdninger:
1) En enslig førstegangsetablerer med relativt lav inntekt som kjøper en gjennomsnittlig blokkleilighet og låner 80 prosent av kjøpesummen
2) Et ungt par med relativt lav inntekt som kjøper et gjennomsnittlig rekkehus og låner 80 prosent av kjøpesummen
3) Et etablert par med relativt høy inntekt som kjøper en gjennomsnittlig enebolig og låner 60 prosent av kjøpesummen.
I boligbarometeret er det beregnet årlige renteutgifter etter skatt med utgangspunkt i rentesatser og boligpriser det året kjøpet gjennomføres, og sammenligner dette med inntekten etter skatt samme år.
Ifølge boligbarometeret for andre kvartal bruker det typisk unge paret 12 prosent av lønnsinntekten etter skatt til å dekke renteutgifter, mens det etablerte paret bruker 7 prosent.
- Hvis renten skulle stige mye, kan det bli krevende for mange husholdninger. Det kan gå utover hva man kan bruke på forbruk og andre ting, slår Laugen fast.
- Prisveksten bør ikke bli høyere
Boligprisene er nå 7,7 prosent høyere enn i juni 2011.
- Husholdningenes gjeld stiger når prisene stiger. Vekst i disponibel inntekt har vært sterk i mange år, også i de årene da prisene i boligmarkedet falt fra 2007 til 2009. Deretter har riktignok prisstigningen vært ganske kraftig, mens disponibel inntekt har steget med drøyt fire prosent, sier Laugen og tilføyer:
- Inflasjonen er lav og det er bedre realøkonomi blant folk. Dermed er det grunnlag for det prisnivået man har. Men boligprisstigningen bør nok ikke bli høyere enn fra 7 til 8 prosent, kanskje aller helst noe lavere. Kimen til risikoen er jo belåningsgraden. Hvis utgiftene fortsetter å øke, blir det én gang for høyt.
Sårbare husholdninger
Også leder Tormod Boldvik i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) peker på at dagens rekordlave rentenivå gjør husholdningene som har mye gjeld sårbare for både økte renter og boligpriser.
- Jeg tror ikke renteutgiftene skal bli så mye høyere enn 20 prosent av disponibel inntekt for de enslige førstegangsetablerende. Tidligere har vi sett at de klarer seg på en 35 prosent, men boligprisene skal ikke vokse så veldig mye før det kan bli vanskelig å være single med syv prosent rente i for eksempel Oslo, sier han.
Les mer:
Nå står boligprisene helt stille
Nå faller prisene på borettslagsleiligheter
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.