Nordmenn sitter i dag på over 800.000 fripoliser verdt 148 milliarder kroner - i snitt 185.000 kroner per fripolise. Frem til i dag har disse fripolisene vært forvaltet av livselsekapene selv - med en såkalt garantirente. Selv om avkastning ut over garantirenten er mulig i teorien, har praksis vist at polisene har fått omlag samme avkastning som garantirenten.
Den gjennomsnittlige årlige rentegarantien for norske fripoliser har i perioden 2000-2011 ligget på 3,7 prosent, men der garantirenten har falt jevnt og nå ligger nærmere tretallet.
Mulighet for å tjene mer - eller tape
Fra og med neste år kan du velge mellom å beholde garantirenten, eller selv ta over risikoen for forvaltningen. De som velger fripoliser med investeringsvalg, vil på ene siden få mulighet til avkastning høyere enn garantirenten - men på den annen side risikere dårligere avkastning om markedene skulle utvikle seg dårlig.
Pensjonsekseperter DN.no har kontaktet er ikke helt enige om man bør si fra seg garantirenten eller ikke.
- I utgangspunktet tenker jeg at det er lurt å bytte bort garantirenten. Over tid vil man ha en høyere forventet avkastning ved å forvalte pengene i aksjemarkedet, sier daglig leder i Pensjonseksperten, Birger Myhr.
Daglig leder i Pengedoktoren, Agnes Bergo, har i utgangspunktet stikk motsatt oppfatning.
- Ikke gjør det! Det er mitt klare råd, selv om det er lett å konstruere eksempler på at det kan lønne seg å forvalte fripolisene i aksjemarkedet. Men det krever både at man er ung og ikke minst at man har finanskompetanse til å plassere pengene vettig sjøl. Og erf#229en med innskuddspensjon viser at de fleste er ikke der, sier Bergo.
- Liten belønning for stor risiko
Hun viser til statistikk fra de 11 årene vi har hatt obligatorisk tjenestepensjon som hun mener tjener som et lysende eksempel på hvorfor folk bør beholde rentegarantien. Mens rentegarantien har gitt rundt 3,5 prosent avkastning i året, har avkastningen i den typiske innskuddspensjonsporteføljen ligget på 4,1 prosent fratrukket kostnader.
- Oppnådd avkastning på den vanligste porteføljen i innskuddspensjon har altså ikke vært stort høyere enn den garanterte avkastningen på fripoliser. Men i motsetning til fripolisekundene, har innskuddspensjonskundene båret all risikoen. Og hvem vil ta risiko uten å få betalt for det? spør Bergo.
Etter hennes mening er det bare en liten gruppe som bør velge å si fra seg rentegarantien. Det er de unge - som har peiling på finans og plasseringer.
- Generelt kan jeg si at ingen over 50 bør gi fra seg garantien, konkluderer Bergo.
I det siste er Birger Myhr i Pensjonseksperten til en viss grad enig.
- Man bør vurdere alderen sin. Er du 30-40 år, bør du velge å oppheve rentegarantien. Er du derimot 55 år pluss, stiller det seg litt annerledes, mener han - med henvisning til at det da er så pass kort tid igjen til pensjonsalder at risikoen for dårligere utvikling i aksjemarkedet er for høy.
Når det gjelder kunnskap om finansielle plasseringer, mener Myhr at det holder å kjenne til og innrette seg etter at den høyeste forventede avkastningen får man ved å velge høyest risiko - det vil si mest mulig aksjer.
Slik kan polisen dobles i verdi
For å illustere forskjellen på en fripolise med rentegaranti og en fripolise man forvalter fritt, har Myhr laget følgende regnestykke (se grafikk under). Utgangspunktet er en person på 44 år, 570.000 i inntekt og en fripolise som i dag er verdt 22.600 kroner.
Dersom polisen forvaltes som i dag med garantert rente, kan polisen være verdt rundt 56.000 kroner i årlig utbetaling fra personen er 67 år. Når man justerer for forventet lønnsutvikling de neste 23 årene, utgjør da polisens verdi rundt 4,4 prosent av sluttlønn ved pensjonsalder.
Dersom man i stedet tenker seg at 44-åringen i dag sier i fra seg rentegarantien og ber livselskapet forvalte polisen med en såkalt offensiv profil, det vil si det aller meste i aksjer, kan årlig utbetaling fra polisen bli dobbelt så høy. over hundre tusen kroner i året. Det kan da utgjøre mellom 8,1 og 9,4 prosent av sluttlønnen.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
Ingen garanti mot ny finanskrise
Agnes Bergo i Pengedoktoren lar seg ikke overbevise av denne typen beregninger. Hun er for det første skeptisk til premisset om at folk kommer til å velge en offensiv aksjeprofil på forvaltningen.
- Langt over 90 prosent av de som har innskuddspensjon i dag, har valgt balansert forvaltning med bare halvparten aksjer. Det har gitt 4,1 prosent årlig avkastning siste elleve år, påpeker hun.
Dernest mener Bergo at forutsetningen om årlig avkastning på syv prosent i aksjemarkedet kan vise seg å være optimistisk.
- Det er ingen garanti for at vi ikke får en ny finanskrise eller gjeldskrise. Rentegarantien er derfor en god deal, og den skal ikke folk gi fra seg uten videre, fastholder hun.
Frykter gebyrfelle
Bergo mener det er enda et element som taler mot fripoliser med investeringsvalg. Ny forvaltning kan bli en kostnads-felle for kunden. Kunden vil da ikke ha noen angremulighet, og sannsynligvis ikke få anledning til å bytte tilbake til garantert avkastning, frykter Bergo.
Hun mener derfor myndighetene bør komme på banen med regler om maksimale forvaltningsgebyrer livselskapene kan få ta på fripoliser.
Myhr i Pensjonsekseperten har ikke vurdert faren for at livselskapene skrur opp forvaltningsgebyrene etter at folk har sagt fra seg rentegarantien, slik Agnes Bergo i Pengedoktoren advarer mot.
- Det tør jeg ikke si, men det er muilig at det er en reell fare, sier Myhr.
Om norske fripolisekunder vil lytte mest til Bergo eller Myhr gjenstår å se. Sistnevnte har et siste argument for å tørre å ta all den risikoen Bergo advarer mot:
- Disse fripolisene er ofte å regne som et krydder. Så her kan du ta maksimal risiko. Det er uansett ikke fripolisen som blir forskjellen på en god og dårlig pensjonsøkonomi. I mange tilfeller vil en slik fripolise ikke være mer verdt enn et par kvelder på byen, ler Myhr.
Det premisset kjøper ikke Bergo helt:
- Jeg er ikke enig i at fripolisekapitalen utgjør så små midler. De aller fleste har mange poliser som hver seg ikke er så mye verdt. Men summen av a pluss b, pluss c er stor, mener hun.
- Vil det være mulig for folk å gå tilbake til rentegarantien?
- Er det andre måter man kan sikre kundenes interesser på gjennom lovgivningen?
- Stoler Finanstilsynet på at næringen ikke vil sko seg om de får sjansen?