Sentralbanksjef Svein Gjedrem holdt igår styringsrenten uendret på 1,75 prosent, og bremser rentehevingene litt fremover. Dermed vil styringsrenten ligge mellom 2,25 og 2,5 prosent ved årsskiftet.
Fremover skal renten oppover til det Gjedrem kaller mer «normale nivåer», og er noe folk uansett må ruste seg for.
Les:
Rører ikke renten
Beste lånerente og beste innskuddsrente ligger for tiden litt i overkant av tre prosent. Unntaket er Nordax som tilbyr innskuddsrente på 4,5 prosent.
- For husholdninger med mye gjeld vil jo renteøkningen gi økte renteutgifter. Det vil normalt sett føre til både lavere sp#229 og lavere forbruk, sier forsker Elin Halvorsen i Statistisk sentralbyrå, som har forsket på hvordan sp#229 påvirkes av rentenivået.
- Slår sterkere ut
En renteøkning kan tvinge frem en ytterligere reduksjon i sp#229en gjennom for eksempel utsettelse av avdrag, som en ren likviditetseffekt, viser SSBs beregninger.
- En del av dette går automatisk gjennom endrede nedbetalingsplaner på lån og er sånn sett ofte ikke et bevisst valg fra husholdningens side, påpeker Halvorsen.
Husholdningenes atferd avhenger av hvilke forventninger som knytter seg til renteendringene, om de oppfattes som midlertidige eller mer permanente.
- Det som oppfattes som midlertidig rentehopp synes å slå mye sterkere ut i sp#229en enn i forbruket. Motsatt er det med endringer som oppfattes som mer varige – disse vil slå sterkere ut i form av endret forbruk. Siden rentene nå er på vei opp fra et lavt nivå, er det grunn til å tro at disse endringene vil oppfattes som mer varige av husholdningene. Men det gjenstår å se om de faktisk gjør det, sier Halvorsen.
DN.no/kalkulator:
Sjekk her hvor mye du kan låne
Så mye dyrere blir lånet
- Det er en tendens blant folk til overvurdere positive endringer og undervurdere negative endringer, sier hun.
Øker inntektene
Gjelden er naturlig nok høyest i yngre husholdninger, og topper seg i alderen 36 til 40, men en gjennomsnittlig norsk husholdning vil ha mer gjeld enn bankinnskudd og andre verdipapirer helt frem til alderen 55-60.
Selv om det er lett å vie mest oppmerksomhet til de som blir negativt berørt av renteøkningene, som i dette tilfellet også utgjør majoriteten av befolkningen, får en fjerdedel av husholdningene økte inntekter ved en renteøkning.
Dette gjelder hovedsaklig eldre husholdninger og husholdninger med høy inntekt og formue.
- Disse gruppene vil trolig øke både sin sp#229 og sitt forbruk fremover, sier Halvorsen.
- Altfor liten buffer
Avdrag på gjeld og innskudd i bank er de to vanligste formene for sp#229, der den siste stiger med alder.
Aksjer og andre verdipapirer har en gjennomsnittsverdi omtrent lik bankinnskudd for de fleste aldersgrupper, men er fordelt på en lavere andel av husholdningene. En vanlig husholdning vil dermed ha et visst bankinnskudd, økende med alder, en ganske høy gjeld, minkende med alder, og svært lite aksjer eller verdipapirer, sier Halvorsen.
Sp#229 kan ses på som en måte å utjevne inntekter over tid på.
- Folk kan være mer eller mindre gode til dette. Noen sparer sikkert for lite i den forstand at de ender opp med en altfor liten buffer til uforutsette utgifter, eller får store problemer ved inntektsbortfall. På den annen side kan det godt være at andre igjen sparer for mye i forhold til hva de trenger til eget forbruk i fremtiden. Omfanget av formue som overføres gjennom arv kan jo tyde på det, sier Halvorsen.
Les også:
Slik kutter du boliglånsrenten
Rører ikke renten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.