- Jeg sa det til kona i dag morges: At det ville overraske meg veldig om Mona Høiness fikk en dom mot seg i retten i dag, sier advokat og økonom ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem.
Og han ble ikke overrasket.
Advokat Mona Høiness fikk i dag fullt medhold i Oslo byfogdembete, etter at hun var blitt saksøkt av åtte slektninger etter Synnøve Urdahl. Høiness ble saksøkt etter at hun i testamentet ble tilgodesett hele den betydelige formuen til Urdahl. Slektningene mente testamentet måtte underkjennes av retten, fordi Urdahl ikke var mentalt frisk da det ble skrevet, samt at Høiness hadde brukt utilbørlige "metoder og fremgangsmåter for å få oppnå det hun ville" - nemlig å bli enearving.
Fritt frem å gjøre slektninger arveløse
Hveem, som har skrevet om arverett, mener det skal mye til for å få et testament underkjent, også når en stor arv går til en person utenfor familien.
- Når testator ikke har barn, kan hun i prinsippet gi arven til hvem hun vil. Det kan være en favorittkusine, en nabo eller sykehjemmet, sier han.
Men det som kan bli avgjørende for gyldigheten av et testamente som det stilles spørsmål ved, er hvor sannsynlig enearvingen er.
- I Høiness sin sak virker testasjonen veloverveid fra Urdahls side. Det kommer ikke som lyn fra klar himmel at hun arvet alt, sier Hveem.
Mona Høiness har samtidig gitt uttrykk for at det har vært en stor belastning med mistenkeliggjøring fra både slekten og media. Det mener Hveem er noe Høiness måtte forvente.
- Jeg skjønner på sett og vis at hun har følt seg forulempet. Men samtidig er det litt naivt å tro at det ikke blir veldig kristiske øyne fra andre når man blir gjort til enearving av en så stor arv. De som blir tilgodesett i så stor grad, må tåle litt pes. Selv om et testament er rettslig holdbart, er det ikke unaturlig at andre slektninger stiller spørsmålstegn, mener Hveem.
Han oppfordrer Høiness og andre arvinger til store formuer om å glede seg over arven de har fått.
- Enearvinger får jo godt betalt for belastningen, for å si det sånn.
Ivrig i besøkstjenesten
Verre er det kanskje for dem som trodde de skulle bli begunstiget, men ikke ble det. Som advokat har Hveem mange ganger opplevd slektninger som er svært skuffet. Noen ganger uten særlig god grunn.
- Det er en del som har blir veldig ivrig i besøkstjenesten på tampen, og som føler de ikke får betalt i testamentet, sier Hveem. Han understreker at ikke da uttaler seg generelt og ikke om Urdahls slektninger eller Mona Høiness spesielt.
Det er for øvrig ikke forbudt å la seg motivere av utsikter til en større arv - og i alle fall ikke dersom arvelateren selv har gitt uttrykk for at man ligger an til å bli begunstiget.
- Jeg hadde en klient som en gang klaget på at slektningene var litt sløve med dugnad på hytta. Da sa jeg at han burde nevne testamentet, og at det kunne endres. Litt senere kom han tilbake og sa: Det virka det, gitt, sier advokaten.
I saken mellom Urdahls slektninger og Høiness, avviste Oslo byfogdembete alle innvendinger mot testamentes gyldighet. Synnøve Urdahl var rett nok gammel og ved skrantende helse, men det er ikke dokumentert at hun ikke var klar nok i hodet da testamentet ble skrevet i 2007. Retten finner heller ikke grunnlag for at Mona Høiness på utilbørlig måte sikret seg testamentsarven, eller at det var unaturlig at hun ble enearving.
Slektningene kom ikke på besøk - ikke unaturlig at de ikke får arv
Et moment som retten har lagt vekt på i vurderingen av testamentes gyldighet, er sannsynligheten for at Urdahl skulle gi alt til Mona Høiness. Her har retten sett hen til flere forhold, blant annet hvem som hadde kontakt med kvinnen. Høiness hadde i flere tiår utvilsomt et tett forhold til Synnøve Urdahl, så tett at Urdahl var en av få gjester i Høiness bryllup i 1999. Den barnløse kvinnen skal til og med ha holdt en "mor-datter"-tale for Høiness i bryllupet.
Slektningenes kontakt med Urdahl var av en ganske annen karakter, mener retten. De kunne blant annet ikke legge frem bilder som viste kontakt over tid med den formuende kvinnen. Det var på det rene at slektningene sjelden besøkte henne. I retten argumenterte slektningene for at de dels ble aktivt forhindret fra å besøke henne av Høiness og at antall besøk ikke kan ha betydning for gyldighetsvurderingen av testamentet. Det avviste Oslo byfogdembete.
"Det er vist til at hvor ofte eller sjelden slektningene var på besøk, ikke har betydning for gyldighetsvurderingen. Retten er ikke enig i dette. Relasjonen og nærheten til de enkelte familiemedlemmer har betydning ved vurderingen av om testasjonen til Mona Høiness fremstår som et fornuftig innhold. Det vises til at om testamentet har et fornuftig innhold er et bevismoment også ved vurderingen av testasjonsevnen", skriver Oslo byfogdembete i dagens dom.
Også demente kan skrive gyldige testament
Ved vurderingen av den såkalte testasjonsevnen, vil det naturlig nok være av betydning om arvelater er mentalt frisk nok. Slektningene prøvde å sannsynliggjøre at Urdahl må ha vært dement eller midlertidig mentalt svekket. Men de overbeviste ikke retten. Hadde hun vært beviselig dement, ville ikke det heller i seg selv gjort testamentet ugyldig, argumenterer retten.
Også eldre, svekkede personer skal ha mulighet til å skrive testament, påpekes det i dommen.
"Denne retten foreligger selv om vedkommende svekkes noe mentalt ettersom årene går. Etter norsk rett mister ikke en dement person uten videre sin testasjonsevne. Bakgrunnen for dette er at hvis en person tross sin psykiske tilstand er seg bevisst rekkevidden av disposisjonen, er det ingen grunn til ubetinget å kjenne den ugyldig. Det kreves derfor en kvalifisert grad av sjelelig svekkelse for å underkjenne et ellers gyldig testament", skriver retten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.