Døren til boligmarkedet blir trangere og trangere for de unge.

Nye retningslinjer med krav om 10 prosent egenkapital i kombinasjon med boligpriser som vokser fortere enn noen klarer å putte penger på en sparebøsse, har gjort mange unge helt avhengige av hjelp til kjøp av sin første bolig.

Jonas Heier (22) og samboeren Magdalena Szaszkiewicz (22) hadde ingen illusjoner om å spasere inn i en sentrumsnær treroms med balkong, da skulle flytte sammen i Oslo. De siktet seg inn på en nøktern 32 kvadratmeter stor leilighet på Oppsal utenfor sentrum. Prisen var i og for seg overkommelig: En million kroner.

Men med bare 20.000 kroner i egenkapital var ikke banken villig til å gi så mye som en krone i lån, forteller Jonas.

- Jeg var forberedt på at jeg trolig måtte be foreldrene mine om å kausjonere for meg, men prøvde først uten. Det ble ganske riktig nei, sier han til DN.no.

Halvparten hjelper barna
At det ikke har blitt lettere å hoppe på en boligkarusell i stadig større fart, har norske foreldre fått med seg. En spørreundersøkelse utført av InFact for DN.no, viser at et flertall av nordmenn med barn enten allerede har hjulpet sine egne med boligkjøp, eller tror de må det. Bare hver femte foreldre svarer klart nei på om de tror de må bidra til podens første bolig (se tabell under).

Da foreldrene til Jonas sa seg villig til å stille egen sikkerhet for en tredel av lånet til det unge samboerparet, var det ikke noe problem å få låne 100 prosent av kjøpesummen i banken. Jonas har ikke vanskeligheter med å forstå at bankene stiller strenge krav til sikkerhet. Tvert om fikk han raskt erfare at selv en forholdsvis beskjeden investering kan være risikabel nok.

Bare et par måneder etter at han fikk seg jobb og kjøpte leiligheten på nyåret, gikk arbeidsgiveren konkurs. Jonas og Magdalena stod der plutselig uten andre penger enn de 20.000 de hadde på konto.

- Og den kontoen tømte seg ganske fort! Vi var på nippet til å vurdere salg av leiligheten, og hadde kanskje bare holdt ut noen måneder til. Men heldigvis fikk jeg ny jobb allerede etter tre uker, sier han.

- Det var kanskje noen foreldre som ikke sov så godt de ukene der, heller?

- De var relativt nervøse for hva som ville skje, ja, ler Jonas i dag.

 

- Ikke sjans alene
Om det unge samboerparet klarer å bygge seg opp nok egenkapital på egenhånd til neste boligkjøp, gjenstår å se. Jonas utelukker ikke at foreldrene må stille opp på ny.

- Det er i hvert fall helt klart at vi ikke ville fått lån i dag uten at foreldrene stiller som kausjonister. Vi hadde ikke hatt nubbesjans, slår han fast.

Skal en tro undersøkelsen fra InFact, virker det som om foreldre over hele landet har ganske lik oppfatning av behovet for å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Unntaket er, kanskje ikke overraskende, Oslo. Her er prisene høyest og andelen aleneboere størst. Bare 15 prosent av voksne med barn i hovedstaden oppgir at de ikke tror de trenger å hjelpe barna økonomisk. Til sammenligning svarer 25 prosent av foreldre på Sørlandet at de ikke tror de trenger å bidra til barnas første krypinn.



100.000 i egenkapital - fikk rekkehus til fire mill.
At støtte fra foreldre til boligkjøp kan være avgjørende for om man i det hele tatt får en fot innenfor markedet, er en ting. Mange foreldre har enda større ambisjoner - nemlig å hjelpe de unge så raskt som mulig opp i bolighierarkiet.

 

I forrige uke kjøpte Mats Bø Lorentsen (24) og samboeren seg inn i et planlagt boligprosjekt til rundt fire millioner kroner i Trondheim. Parets foreldre stilte med en betydelig del av kjøpesummen som egenkapital.

- Vi er ekstremt heldige. Det er ikke mange som har foreldre som kan gi barna muligheten til å gå inn i et sånt prosjekt som vi gjør nå, sier Mats.

Foreldrenes og parets ønske var at de to skulle kjøpe en ny bolig med utleiedel. I utgangspunktet hadde de to bare drøyt 100.000 i egenkapital. Det ville, om banken følger retningslinjene for egenkapital, holdt til et lån til en leilighet rundt millionen. Basert på husstandsinntekten deres ville de kunne få et lån på drøyt to millioner. I Trondheim kan man, som de fleste andre steder i landet, se langt etter en nybolig med utleiedel til den prisen.

Mats jobber selv som finansrådgiver i landets største bank, DnB Nor. Det gjør det lett for ham å innse hvor heldig stilt de er.

- Jeg møter unge folk daglig som sliter med å komme inn i boligmarkedet, forteller han.

Den unge finansrådgiverens egen observasjon underbygges av spørreundersøkelsen InFact har utført for DN.no. Hele 60 prosent av de spurte svarer at det er vanskelig eller svært vanskelig å komme seg inn i boligmarkedet for førstegangskjøpere (se tabell under).





Samtidig mener Lorentsen å se at svært mange foreldre stiller opp for å gi de unge den egenkapitalen eller tilleggssikkerheten som skal til for å imøtekomme de nye retningslinjene fra Finanstilsynet.

- Er foreldrene klar over hvilken forpliktelse og risiko de tar på seg som kausjonister?

- Dersom låntagerne ikke har tilstrekkelig inntekt, fraråder vi foreldrene å stille sikkerhet. De blir også gjort kjent med at dersom man tar en heftelse på eget hus, vil det kunne få betydning for muligheten til å låne ytterligere på det selv senere - for eksempel til kjøp av hytte, sier Lorentsen.

Ingen foreldrehjelp? Søk om lån i Husbanken
 For de som ikke har foreldre å støtte seg på, er ikke alt håp ute. Når bankene må gi unge håpefulle avslag på lånesøknaden, skjer det stadig oftere at banken tar kontakt med kommunen. De kan nemlig igjen henvende seg til Husbanken med en søknad om støtte til såkalt startlån. Det er en type lån som nettopp er ment for unge som sliter med å komme seg inn i boligmarkedet. Startlån kan for eksempel brukes til å dekke opp for de ti prosentene av boligens verdi som låntagere normalt skal ha som egenkapital.

Det er ikke lenger slik at man må være fattig i tradisjonell forstand for å ha rett på lån i Husbanken. Hovedtyngden av de som får støtte har husstandsinntekt på mellom 400.000 og 600.000, opplyser avdelingsdirektør Are Sauren i Husbanken.

- Førstegangsetablerere er ikke nødvendigvis vanskeligstilte økonomisk. Det er i dag flere "vanlige" folk enn de klassisk vanskeligstilte som får startlån i Husbanken. Vi har klart inntrykk av at de skjerpede egenkapitalkravene i bankene bidrar til den økte pågangen vi har sett, sier Sauren til DN.no.

Regjeringen har nylig vedtatt å utvide rammene til Husbanken fra 15 milliarder til 20 milliarder kroner, der startlån er særskilt prioritert og "regjeringens viktigste verktøy for å hjelpe unge i etableringsfasen og vanskeligstilte inn i eid bolig".

Vis alle stillinger

Forutsetninger for å få startlån:

  • Du har problemer med å få finansiert boligen i privat bank.
  • Du må kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold.
  • Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået på stedet der du skal bo.
  • En hovedregel er at boligen skal ligge i den kommunen som gir lån.

Les også: Sparer fullt i BSU - kommer ikke inn på boligmarkedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.