- Motivasjonen for å nedbetale litt ekstra er å se gjelden min bli mindre og mindre, sier Espen Estensen fra Tromsø.
- Jeg lånte så godt som hver eneste krone leiligheten kostet da jeg kjøpte den for tre år siden. Da er det fint å ha lav rente, men alle vet jo at den lave renten ikke varer evig. Før eller siden skal den opp, enten det blir i morgen eller om to år. Og jeg ønsker å betale ned ekstra på lånet nå for å redusere belåningsgraden mens renten fortsatt er på bunnen, forklarer han.
Espen Estensen ser ut til å representere den gruppen av befolkningen som har stor respekt for gjeld og som ønsker å kvitte seg med gjeld. Flere burde hatt en slik innstilling, mener forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea.
- Dessverre tror jeg den formidable boligprisveksten vi har sett de siste 15-20 årene har bidratt til at det har blitt færre og færre av denne typen. Lavt rentenivå de siste årene har nok også bidratt til liten bekymring for det å ha gjeld, sier hun til DN.no.
Og i dag gikk styringsrenten ytterligere ned:
Sentralbanksjef Øystein Olsen og hovedstyret i Norges Bank besluttet å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent. Beslutningen kom uventet.
- Vedvarende lavkonjunktur ute og den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksten her hjemme. Derfor settes styringsrenten ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Les: Kutter renten
Bruker leiligheten som "sparebøsse"
Ett av målene til Estensen var å få boliglånet innenfor 80 prosent av boligens verdi så fort som mulig. Det er et mål som nå er rett rundt hjørnet.
- Jeg mangler bare noen få tusenlapper, så er dét målet i boks, sier Estensen.
Han fikk 25 års nedbetalingstid da han tok opp lånet på toromsleiligheten i Tromsø, der han bor alene. Nå, tre år senere, har han bare 12 år igjen på nedbetalingen. Med andre ord er nedbetalingstiden kuttet med 10 år så langt.
- Leiligheten er min "sparebøsse", selv om jeg også sparer litt ved siden av, men jeg har ikke kuttet i eget forbruk for å kunne betale ned mer, opplyser han.
- Hvordan har du klart det?
- Jeg har rett og slett bestemt meg for at alt jeg får i årlig lønnsøkning går rett til sp#229. I dag betaler jeg 2.500 kroner ekstra ned på lånet i måneden, men som sagt har jeg like god råd som før. Jeg tenker bare slik at det jeg får i lønnsøkning ikke skal gå til forbruk, sier Espen Estensen, som jobber som lærer i Tromsø.
Bør beskytte seg mot for høy gjeld
Når Finanstilsynet nå har innført krav om egenkapital og at lån over 70 prosent av boligens verdi ikke skal være avdragsfritt, så er ekstra nedbetaling av gjeld et godt virkemiddel for å beskytte mot for høy gjeld og negative konsekvenser hvis boligmarkedet skulle falle, peker Christine Warloe på.
- Hadde befolkningen som helhet vært mer gjeldsaverse, så hadde det kanskje ikke vært behov for slike krav, bemerker hun.
Det er ingen tvil om at det er smart økonomisk å utnytte det lave rentenivået til å betale ekstra ned på boliglånet:
- For et lån på to millioner kroner sparer man 330.000 kroner i løpet av lånets løpetid hvis man øker innbetalingen tilsvarende terminbeløp ved et normalrentenivå (6 prosent). Da må man betale inn om lag 2.600 kroner ekstra i måneden. Beregningen er gjort ut fra dagens rentenivå - og det skal jo opp etterhvert. Men det illustrerer hvor stor effekt det har å øke innbetalingen med noen tusenlapper, utdyper Nordeas forbrukerøkonom.
- Spar på flere områder
Et godt råd hun gir er å ikke begrense sp#229en til kun ekstra nedbetaling av lån. En buffer er essensielt og må prioriteres før nedbetaling på lån.
- Når lånet er under 80 prosent av boligens verdi bør man etablere annen langsiktig sp#229. Verdier knyttet til bolig er vanskelig å realisere av flere årsaker. Men lav gjeld er et veldig godt fundament i privatøkonomien, sier Christine Warloe.
Espen Estensen vil ikke gi råd til andre om sp#229 og forbruksmønster. Hver og en må få bruke pengene sine slik de selv ønsker, mener han.
- For meg fungerer dette veldig fint, men kanskje også fordi jeg har valgt å ikke ha bil. Dét sparer jeg jo en del penger på. Selv vet jeg at jeg vil få belønning senere for de ekstra pengene jeg betaler ned på lånet nå. Blant annet kan jeg tenke meg å slutte å jobbe før jeg blir 67 år, og hvis jeg blir gjeldsfri i god tid før det, får jeg jo muligheten til å gå av tidligere med pensjon. Dét er også en god motivasjon, forteller 33-åringen.
Les også: Slik får du mer enn «et moderat» lønnsoppgjør
Verre og verre for unge på boligjakt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.