«Bad management» kan ha flere konsekvenser enn mange tror.
Det er nemlig en av de viktigste årsakene til at man tar ut afp, hevder ekspert på bedriftsrådgivning og lederutvelgelse, Steinar Hopland i Hopland & Co, overfor DN.no.
Misnøyen bunner gjerne i en situasjon som har vokst seg vanskelig over tid.
- Medarbeidere som tidligere har vært flinke, kan stoppe opp, miste motivasjon, eller slite med ting hjemme. En klok leder finner ut av dette, snakker med personen og kommer innunder huden på dem. Men mange ledere er klar over problemene i lang tid uten å gjøre noe med det. Det kan bli problematisk, sier Hopland.
Skaper konflikt
Når lederen først slår til, gjør han det gjerne voldsomt. Og da oppstår som regel en konflikt og en fastlåst situasjon, forteller hodejegeren.
For mange, særlig de eldre arbeidstakerne, er neste trinn en sykemelding, og deretter går de av med avtalefestet pensjon, sier Hopland.
Les også:Sjefen er også misfornøyd med sjefen
- Skjer dette ofte?
- Mitt inntrykk er at dette er en av de større årsakene. Man begynner i en jobb på grunn av interessante utfordringer, men slutter fordi man har en leder man ikke er begeistret for.
Ikke bare for sliterne
- Tror du færre hadde gått av med afp om de var mer komfortable med sjefen sin?
- Jeg tror mange går av selv om de ikke er slitne i kropp og sjel. Det er mange årsaker til det. Afp har utviklet seg mer til å bli en generell førtidspensjonsordning enn det den opprinnelige hensikten var – at man skulle være så totalt utslitt.
Politikerne har ikke så lett for å se dette, mener Hopland.
- Mange av dem forstår ikke dette, fordi de ikke har vært ute i det ordinære arbeidslivet.
Kan få flere til å stå i jobb
Hopland tror det finnes tiltak for å få folk til å stå lenger i jobb. Men tiltakene må monne.
- Jeg tror man må utvide ferien betydelig for dem over 62 år, slik at de kan få ferie en måned eller to mer enn de ordinære fem ukene - betalt eller delvis betalt. Man må ta i langt mer enn i dag hvor de over 60 ofte får kun en uke ekstra fri, sier han.
Videre tror han mange vil stå lenger i jobb om arbeidsuken blir betydelig kortere.
- De eldste arbeidstakerne ønsker større grad av fleksibilitet. Da gjelder det å ha flere virkemidler å spille på. For eksempel om man kan jobbe tre dager i uken, og få dette delvis kompensert, foreslår han.
Hoplands syn får støtte i en spørreundersøkelse Storebrand har gjennomført om hva folk tenker om tidlig pensjon, på bakgrunn av pensjonsreformen og afp.
Det er slett ikke lønn som er det viktigste for å få folk til å stå lenger i jobb.
- Ni av ti sier at interessante og tilpassede arbeidsoppgaver og fleksibel arbeidstid med mulighet til å kombinere lønn og pensjon, er de viktigste kriteriene for at de skal stå lenger i jobb, forteller direktør for næringspolitikk, Jan Otto Risebrobakken, i Storebrand til DN.no.
Samtidig sier åtte av ti arbeidstakere at lengre ferie er viktig for at de skal stå lenger i jobb. Respekt fra kolleger og sjefen, og muligheten til å utvikle seg i jobben, er også veldig viktig for mange.
Høyere lønn er derimot mindre viktig, mens høyere pensjon betyr noe mer.
Les også:Slik holder du på talentene
Flere ønsker å stå lenger i arbeid
Dersom økonomien ikke spiller noen rolle, vil folk i snitt gå av ved 60,6 år. Tilsvarende spørsmål er stilt siden 2002, og det ser stadig flere som ønsker å jobbe lenger.
Likevel er det et "men" her:
- Når vi trekker inn de økonomiske konsekvensene av å gå av tidlig eller stå lenger i det nye pensjonssystemet, blir bildet mer nyansert, kommenterer Risebrobakken.
Mange (21 prosent) vil gå av allerede ved 62 år selv om det gir 26 prosent lavere pensjon. På den annen side vil 19 prosent benytte fleksibiliteten i den nye pensjonssystemet til å stå lenger enn 67 år og få høyere pensjon. 29 % vet ikke.
- Tallene viser at folk ønsker å bruke den valgfrie pensjonsalderen som kommer i 2010 til å velge annen pensjonsalder enn 67 år, og at mange er villig til å godta lavere pensjon for å få gå av tidlig. Samtidig ønsker mange også å stå lenger, forteller Risebrobakken.
Alt i alt betyr ikke den nye afp-ordningen så mye for mange. Kun fire av ti tror utformingen av den nye ordningen får betydning for når de vil gå av med pensjon.
Hvorfor tror du folk velger afp? Diskuter saken under!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.