Tiden da man så på det som en selvfølge og en plikt at etterkommerne skulle arve en nedbetalt bolig synes å være over. I dag er faktisk de eldre mindre opptatt av å få nedbetalt boliglånet sitt enn de yngre, viser en fersk spørreundersøkelse utført blant norske boligeiere av Synovate for Nordea (se egen sak i høyre kolonne).
Det er nå de trenger penger
En av dem som ikke har som mål å overlevere en nedbetalt bolig til sine etterkommere, er Yngve Selvåg (52). Han mener dagens Norge er så forandret på mange områder at det ikke lenger er de samme grunnene til å fokusere på gjeldfri arv som tidligere generasjoner har gjort.
- At det ble sett på som en plikt før, er kanskje ikke så rart. Det var mye tøffere tider og helt andre forutsetninger. Det man hadde spart opp var det nødvendig å overlate til neste generasjon for at de skulle klare seg. Men i dag skaper hver generasjon sine egne verdier, sier Selvåg til DN.no.
Utviklingen med stadig høyere levealder i kombinasjon med at man blir foreldre senere, er en annen grunn til å se på saken med nye øyne.
- Jeg ser ikke hensikten i at vi - med en forventet levealder på mellom 80 og 90 år - skal overlate en arv på 2-3 millioner kroner til vår barn som da vil være mellom 55 – 65 år, sier Selvåg.
Dette betyr på ingen måte at Yngve Selvågs barn er gjort arveløse. De får bare arven på en annen måte, og til et annet tidspunkt enn det som har vært tradisjonen.
- Vi betaler ned jevnt og trutt på boliglånet, men det er ikke noe mål å bli gjeldfri. Målet er å ha det gøy underveis og skape gode minner, sier familiefaren, som sammen med samboer Ann Kjersti Lønning har flere særkullsbarn å fordele arv på, to egne og samboerens tre særkullsbarn.
I sommer skal nesten hele den store familien på ferie sammen til Kroatia. Foreldrene betaler alt.
- Gleden er langt større ved å hjelpe dem nå – under utdannelse, ved boligetablering og med barnebarn. Det kan være ved å kjøpe en bil til dem, spandere ferie på dem eller hjelpe dem med studiegjeld. Dette setter alle sammen mye større pris på, det er i hvert fall er det mitt inntrykk. Det er kjekt å se gleden i øynene når man tar dem med ut på klesshopping og de kan fornye garderoben uten å blakke seg, eksemplifiserer han.
- Trår til når det trengs
Selv om Yngve Selvåg, som jobber som teleingeniør i Nordsjøen, har god økonomi og råd til å bidra, understreker han at det ikke er snakk om å skjemme barna bort.
- Det er overhode ikke snakk om å sy puter under armene på dem, bare å sikre at de kommer litt lettere gjennom etableringsfasen enn det mange av oss andre gjorde. Det vi gir er behovsprøvd, og vi trår til når det trengs. Men det er ikke noe de forventer.
Sett med en økonoms øyne ville kanskje det mest rasjonelle være å heller betale ned på huset enn å bruke arven på "fest og moro" sammen med barna.
- For mange handler det om å maksimere verdier gjennom livet. Men livet har større verdier enn bare eiendom og penger, det er også en verdi i å maksimere gleder sammen, sier Yngve.
Han føler han har barnas støtte i måten å tenke på.
- Vi har diskutert det, og barna synes dette er en kjempefin ordning. Så blir det kanskje litt gjeld i boligen vår når vi dør, men det er vel greit. Jeg tror ikke de har noen tanker om at de skal arve så mye når den dagen det kommer.
Boligranet
Ifølge spørreundersøkelsen til Nordea mener fortsatt to av tre at det er viktig å betale ned boliglånet før de blir pensjonister. Yngve Selvåg holder imidlertid fast ved at det er viktigere å for eksempel hjelpe de unge inn i boligmarkedet nå, enn å overlate dem en gjeldfri bolig når barna selv er gamle og for lengst etablert.
Selv om han syntes det var hardt å etablere seg som 20-åring har utviklingen i boligmarkedet gjort det mye verre for egne barn.
Han kjøpte sin første leilighet for 30.000 kroner i 1980, solgte den for 110.000 kroner i 1984 og bygget nytt hus for 500.000 før han solgte det igjen i 2006 for to millioner. I dag sitter han i en enebolig til 2,4 millioner kroner.
- Den voldsomme prisstigningen i boligmarkedet har gjort det vanskelig for de unge. Vi, derimot, har "tilranet" oss en del ufortjente kroner, verdier vi ikke akkurat har jobbet for, for å si det sånn. Disse verdiene er det greit å ta en del ut av nå og føre tilbake til barna, og vi har funnet vår måte å gjøre dette på, sier han.
Les også:
- Unngå arvekonflikten
Diskutér saken under.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.