- Jeg er svært lettet og litt rørt over at Røeggen vant saken, sier Werner Olsen til DN.no. Han syntes det var ulidelig spennende å følge opplesningen fra landets høyeste domstol.
Les også: Røeggen vant i Høyesterett: - Full knock-out
- Jeg visste ikke hva utfallet ville bli. Men så kom de til informasjonsplikten. Det var der skoen trykket, oppsummerer en lettet overingeniør. Han håper og tror at dagens dom vil innebære at DNB vil gi ham tilbake mer enn 200.000 kroner han har tapt på tilsvarende investeringer.
- Jeg ble ikke fortalt at det var høy risiko. Jeg stolte blindt på veilederen min, sier Werner Olsen om hvordan han lot seg lure.
- Hadde jeg sett regnestykket ville jeg avslørt det hele som aksjeinvestering med lånte penger og holdt meg borte fra det. En så stor risiko ville jeg aldri tatt, sier Werner Olsen.
Bankinnskudd
Til daglig jobber han ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitet i Bergen. 58-åringen gikk i sin tid inn med én million lånte kroner i det han trodde var en spareordning som også ga en mulighet for å få litt ekstra avkastning om aksjemarkedet steg. Kanskje ikke så rart ettersom han hadde tegnet seg for noe bankene solgte inn som Bankinnskudd med aksjeavkastning (BMA).
Millionen ble investert i fond tilrettelagt av DNB og SEB Privatbanken, som i ettertid har vist seg å være blant selskapene som har fått flest klager.
Les også: Disse bankene kan tape mest på Røeggen
-Fryktelig feil
Hver måned i fem år betalte han rundt 5.000 kroner inn til sp#229en. Hans oppfatning var at han på slutten av avtalen ville være kvitt milliongjelden og i det minste sitte igjen med de månedlige innbetalingene som utgjorde mer enn 200.000 kroner i løpet av de fem årene.
- Jeg var spent da datoen kom og det hele var over. Så fikk jeg brev fra DNB om at om at gjelden var innløst og at det ikke var noe til overs, sier Olsen.
- Jeg ringte rådgiveren min som jeg hadde snakket med i fem år. Jeg sa at det hadde skjedd noe fryktelig feil og at vi begge hadde misforstått, gjenforteller Olsen.
- Han repliserte kort at det var slik det skulle være. Banken hadde rett når den ikke betalte noe tilbake til meg, fortsetter 58-åringen.
Kort tid etter kom det brev fra SEB Privatbanken. Der hadde det gått litt bedre, og Olsen fikk utbetalt 70.000 kroner. Med tilretteleggingsgebyrer og de månedlige innbetalingene ble Olsens nettotap på de to BMA-ordningene rundt 200.000 kroner.
Trengte pengene
For Olsen var beskjeden fra banken brutal. Siden han hadde vært sikker på å få minst 200.000 kroner hadde han levd litt over evne en periode.
- Jeg ble nødt til å låne for å dekke opp et akutt behov. Det lånet vil det ta meg 15 år å nedbetale, sier en lavmælt Olsen.
Nylig giftet 58-åringen seg med en utenlandsk kvinne. Håpet er at kona skal lære seg språket såpass raskt at hun kommer seg i arbeid. Da kan 15 års nedbetalingstid bli redusert, om ikke Røeggen-dommen gjør at han kan kvitte seg med lånet i en håndvending.
- Det setter merker hele livet. Nettopp derfor må de snakke sant, sier han om mannen han selv fikk råd av.
- Kjøper man en støvsuger eller en bruktbil så regner man med at noe kan gå galt, men da er det jo ikke snakk om de største summene. Men jeg tenkte helt annerledes når det gjaldt banken. Vi er opplært til det, resonnerer han i ettertid.
Til dags dato er han usikker på om hans egen finansrådgiver, eller veileder, som Olsen kaller han, bevisst har lurt han eller om rådgiveren var uvitende om hva han solgte.
- Det har noe med kulturen å gjøre. Systemet bak. En fleip på 200.000 kroner er farlig.
Les også:
DNB: - Vi aksepterer denne dommen
<b>Forbrukerrådet: Nå må du kontakte banken og kreve pengene tilbake!</b>
<b>Må skynde seg for å få glede av Røeggen-dommen</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.