- Kontanter bør koste mer fordi det koster mye for bankene å gi ut kontanter, og da synes jeg de skal ta betalt for det slik at de får en bedre kostnadsdekning, sier direktør Knut Sandal i for avdeling for betalingssystemer i Norges Bank.
Han mener økte gebyrer på kontantuttak vil gi riktig signal til forbrukerne om at det koster å produsere kontanter. Det kom frem under en presentasjon av sentralbankens årsrapport for betalingssystemer onsdag.
- Det er fortsatt en plass for kontanter
Etterspørselen etter kontanter er generelt lav i Norge.
- Det er en liten andel kontanter her i landet, på cirka 6 prosent, og den er stadig fallende, sier Sandal.
Kun Sverige, som ligger ganske likt med Norge, og Storbritannia har en lavere andel kontanter, viser statistikken fra Norges Bank.
Ønsker kontantfritt samfunn
I fjor høst gikk Finansforbundet ut og sa at de vil fjerne bruk av kontanter i Norge. Blant annet med høye gebyrer på pengeuttak fra minibanker.
- Vi ønsker å jobbe for at Norge skal bli kontantfritt, sa Finansforbundets leder Jorunn Berland til NRK i september.
Tall som ble lagt frem da viste at kun 1 av 20 pengetransaksjoner i Norge skjer med kontanter. Berland mener et Norge uten kontanter vil stoppe mange kriminelle.
Les: Vil «straffe» for bruk av kontanter
Sandal mener likevel det kontantfrie samfunnet er et stykke unna. Han påpeker at det fortsatt er viktig at publikum har mulighet til å ta ut kontanter.
- Det er fortsatt en plass for kontanter. Vi mener det ville være skummelt hvis så mange banker legger ned at bankene totalt sett ikke kan tilby kontanter verken i normaltilstand og spesielt i en krisetilstand hvor de elektroniske systemene er nede, sier han.
- Vi ser at når det er problemer med kortsystemene går minibankene fort tomme fordi det etterspørres masse kontanter. Da er det viktig at det finnes minibanker og at de leverer.
Ingen planer om endring
Også bankene har liten tro på et kontantløst samfunn med det første.
- Det er fremdeles en gruppe som foretrekker manuell betjening og som fortsatt vil ha kontanter. Men det er en liten gruppe, og den er stadig synkende. Men for de det gjelder er det viktig, for mange av dem er ikke komfortable med elektroniske løsninger enda, sier informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen i DNB.
Hun mener de fleste av oss i større eller mindre grad bruker kontanter i en eller annen form i hverdagen. Men DNB ser en klar reduksjon av kontanthåndtering totalt sett og behovet for manuelle tjenester synker gradvis.
Når det gjelder Norges Bank oppfordring om å øke prisene på kontantuttak, er hun foreløpig avventende.
- Per i dag har vi ingen planer om å endre på gebyrstrukturen, sier Rasmussen.
Drar kortet 300 ganger
Den lave andelen kontanter gjør at Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til kortbruk. Nordmenn brukte betalingskort i snitt 300 ganger i fjor. Bare islendingene drar kortet hyppigere enn oss.
Det skjer også mye med utvikling av nye betalingsløsninger, hvor kontaktløse betalinger er på vei inn for fullt. I rapporten fra Norges Bank trekker de blant annet frem betalinger som kan utføres ved å holde mobiltelefonen, som et betalingsmiddel, tett inntil betalingsterminalen.
Dette vil kunne benyttes på steder der mange kunder utfører transaksjoner med lav verdi. Flere norske banker gjennomfører pilotprosjekter nå.
- Disse kontaktløse betalingene vil fungere bra på festivaler eller arrangementer hvor det er mange små betalinger. En beløpsgrense kan settes slik at man må nullstille denne med pinkode når kvoten er brukt opp, sier Sandal.
Les også:
Mikro-feil skapte mega-problem
Bankene lærer mer av skandaler enn av kriminelle
Hackere lammet DNBs nettbank
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.