De siste årene har finansmarkedene vært preget av flere kriser. Først med finanskrisen i 2007-2008, deretter med eurokrisen i år.
Dette har ført til urolige tider på børsen og store svingninger i aksjekursene.
- Nordmenn opplever nå lavere avkastning på sine fondsinvesteringer, ikke fordi de tar for lav risiko, men fordi de tar for høy risiko, sier arbeidende styreleder Tore Malme i det frittstående økonomiske rådgivningsselskapet Forvaltningshuset .
I oktober i år hadde hovedindeksen på Oslo børs falt med 8,71 prosent, og de siste fem årene har fallet vært på 6,3 prosent.
Den norske pengemarkedsrenten måles i statsobligasjonsindeksen. Og frem til oktober i år hadde statsobligasjonsindeksen en økning på 2,46 prosent. De siste fem årene har økningen vært på 18,6 prosent.
- Derfor mener vi det vil være lurt å plassere en større del av sp#229en i rentefond, sier Malme.
- Viktig med individuelle vurderinger
Norske personkunder hadde i november 65 prosent av sine fondsinvesteringer i aksjefond og 35 prosent i rentefond, viser tall fra Verdipapirfondenes Forening.
Dette mener Malme er en av grunnene til at mange nordmenn opplever lav avkastning på fondsinvesteringene sine.
- Våre tall viser at en portefølje hvor investeringene er fordelt på 50 prosent i aksjefond og 50 prosent i rentefond gir den beste avkastningen. Derfor mener vi at nordmenn bør gjøre flere trygge fondsinvesteringer, sier Malme.
Fondsanalytiker Thomas Furuseth i Morningstar, mener en 50/50-løsning er et godt utgangspunkt, men påpeker at det er viktig å gjøre individuelle vurderinger.
- Noen ønsker kanskje å spare litt mer langsiktig, og da kan det lønne seg med aksjer, mener Furuseth.
Et vanlig råd er at du over tid får betalt en risikopremie for sp#229 i aksjer, nettopp fordi risikoen er høyere.
Les også: Norge må vente lengre på festen
Fram til oktober i år hadde Forvaltningshusets balanserte portefølje sunket med 7,1 prosent, men de siste fem årene har den steget med fem prosent, viser Forvaltningshusets tall.
- Aksjer har over det siste året gitt betydelig dårligere avkastning enn mer balanserte porteføljer gjennom krisetider, sier Malme.
- Mulighet for opptur
- Mitt inntrykk er ikke at nordmenn tar for stor risiko i aksjemarkedet. Og for de som skal spare langsiktig gir ikke nødvendigvis rentefond den beste avkastningen, sier Furuseth.
Han tror det viktigste er å tenke over sin egen situasjon, og vurdere hvor mye penger en har råd til å spare. Og særlig nå, som aksjer er billig, mener han det kan være lurt å investere i aksjefond.
- Å investere mer penger i aksjefond når en kanskje har tapt penger på det i fortiden er kanskje noe av det vanskeligste å gjøre. Men det er viktig å huske at hvis man gjør det, er det muligheter for å bli med på en eventuell opptur, sier Furuseth.
Det siste året har mange sparere i Europa valgt å selge seg ut av statsobligasjoner grunnet den ustabile økonomiske situasjonen i landet, men i Norge har situasjonen vært en annen. Mange nordmenn har heller valgt slike investeringer fordi Norge er et stabilt land å investere i, mener Furuseth.
Til tross for synet om at nordmenn vil være tjent med lavere risiko, er Malme enig i at det kan lønne seg å investere med høyere risiko i tider som dette, når det er store svingninger i markedet.
- Finn riktig risikoprofil
De siste månedene har antallet transaksjoner økt blant de private aksjesparene, viser tall fra Nordnet og Skandiabanken.
- Slik vi ser det, vil det være akkurat lik risiko i morgen som i dag, derfor sier vi til kundene våre at de bør la porteføljen være, sier Malme.
Han mener at transaksjoner sjelden gjør kunden noe godt, og at det ligger større avkastning i å la investeringen stå, spesielt for kunder hos forvaltere som tar betalt for hver transaksjon.
Slike transaksjonskostnader kan variere fra rundt 0,2 prosent i et passivt forvaltet fond til rundt 3 prosent i et aktivt forvaltet fond.
Derfor er det viktig å raskt finne riktig risikoprofil, og holde seg til den, mener Malme.
Les også:
Slik blir renten din de neste tre årene
- Norge styrer unna en nedtur i Europa
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.