De åtte kommunene som føler seg lurt av Terra Securities, har ennå ikke gitt opp å få tapet dekket gjennom en rettssak.
Men blant de tusenvis av norske privatpersoner som har tapt sparepengene sine og mer til på såkalte strukturerte spareprodukter, er det enn så lenge ingen som har forsøkt å trekke banken for retten.
Det er ikke særlig rart, mener Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.
- Det er dyrt å gå til rettsak, gjerne 100.000 kroner. Så da må i så fall flere slå seg sammen, sier Bergo til DN.no.
- Brutt loven mange ganger
At ingen har gjort det så langt, skyldes ikke alene manglende vilje hos bankkundene selv.
Inntil 1. januar i år var det ikke anledning for flere privatpersoner å slå seg sammen om søksmål mot noen. Nå som den regelen er tatt bort, åpner det seg mulighet for massesøksmål mot norske banker. Dersom mange nok mener de har grunnlag for det.
Og grunnlaget er der, mener Bergo.
Hun har gått igjennom regelverket bankene er underlagt ved salg av såkalte strukturerte spareprodukter. Konklusjonen er krystallklar:
- Bankenes salg av strukturerte produkter har vært brudd på mange lover, sier økonomirådgiveren.
I et notat som også er overlevert finansminister Kristin Halvorsen, redegjør Bergo for hvilke regelbrudd bankene skal ha gjort seg skyld i når de har solgt spareproduktene.
Lovbrudd 1
I reglene om god forretningsskikk slik de er formulert i "lov om verdipapirhandel", som gjaldt frem til 1. november ifjor, slås det fast at verdipapirforetaket "på en egnet måte skal gi de nødvendige opplysninger under forhandlingene med sine kunder".
- Det kan godt tenkes at relevante og nødvendige opplysninger er gitt, men at informasjonen er pakket inn i en uforståelig juridisk eller matematisk språkdrakt som vanlige investorer ikke har forutsetning for å forstå, sier Bergo.
Lovbrudd 2
I finansavtaleloven heter det at rådgiveren plikter "bestrebe seg på å unngå interessekonflikter ved blant annet å sørge for at kundenes interesser går foran foretakets interesser".
- Det skulle være rimelig klart at finansinstitusjonene i de aller fleste tilfeller har tatt større hensyn til egen inntjening enn til kundenes, skriver Bergo i notatet.
Hun viser til at beregninger gjort ved Universitetet i Agder dokumenterer at produktene som er solgt i gjennomsnitt ikke har gitt bedre avkastning enn risikofri rente, og at produktene som er lånefinansierte i gjennomsnitt har gitt et tap på seks prosent de siste ti årene. Og da er det sett bort fra gebyrene som i mange tilfeller utgjør store summer.
Lovbrudd 3
Ifølge finansavtalelovens paragraf 89 plikter rådgiveren å "ivareta klientens interesser uten tanke på utenforliggende hensyn. Rådgiveren må ikke påta seg et oppdrag dersom rådgiverens personlige eller økonomiske interesse kan komme i konflikt med klientenes interesse eller på annen måte ha innflytelse på dennes stilling som rådgiver".
Agnes Bergo i Pengedoktoren mener det kan se ut som om mange selgere har visst at de personlig har hatt mer å tjene på å selge et produkt enn kunden har hatt å tjene på å inngå avtalen.
- Det skulle ikke være vanskelig å finne eksempler på det, sier Bergo.
Faktisk er det allerede langt på vei bevist. I spørreundersøkelsen som Kredittilsynet ba bankene delta i angående slike produkter, svarte faktisk tre av 15 banker rett ut at rådgiverne fikk ekstra belønning for salg av spareprodukter der kunden tok opp lån i samme bank for å finansiere sp#229en.
Tatt i betraktning at lånefinansierte strukturerte spareprodukter omtrent bestandig gav tap, er rådgiverens glede av handelen således klart større enn kundens.
Brudd på egne bransjenormer
Agnes Bergo mener videre at bankene må ha brutt sine egne bransjenormer, som trådte i kraft i slutten av 2003. Der heter det i bud nummer to at rådgiveren skal legge frem nødvendige opplysninger på en måte som kunden har forutsetning for å forstå, og at de må opplyses både om avkastningsmuligheter, risiko og likviditet/bindingstid.
Bergo stiller det retoriske spørsmålet:
- Bankene har lånt ut fantastiske 38 milliarder kroner til kjøpe av strukturerte spareprodukter. Er det da realistisk å regne med at kundene på en forståelig måte har fått beskjed om disse produktene har en forventet negativ avkastning?
- Men tror du at bankene eller rådgiverne risikerer samme skjebne som de involverte i Terra-saken?
- Det er jo det som skal bli interessant å se. Terra Securities mistet konsesjonen, gikk konkurs og topplederen måtte gå, mens to av selgerne trekkes for retten. Nå er spørsmålet hva som vil skje med bankene som har solgt slike produkter til privatkunder. Vil de miste konsesjonen? Vil selgerne miste jobben?
- Tror du det?
- Det stiller jeg meg veldig tvilende til, sier Bergo til DN.no.
- Lukrativt å lure folk
1. november ble norske regler og retningslinjer på bankrådgivning ertstattet av EUs nye investeringsdirektiv, MiFID. Bergo har liten tro på at det skal gjøre noen stor forskjell fremover.
- Nei, jeg tror ikke det. Dette er etter min mening ikke et rådgivningsproblem, men et ledelses- og styreproblem. Det har rett og slett vært lukrativt å lure folk. Så har selgerne blitt oppfordret til det, uten at det har fått konsekvensene for finansforetaket, sier Agnes Bergo i Pengedoktoren.
Les også hvordan kunderådgivere fra DnB Nor beskriver hvordan de ble overtalt til å selge for milliarder i dårlige spareprodukter: - Vi ble belønnet for råsalg
Diskutér saken i DN Forum (klikk på lenke øverst i høyre marg). (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.