En undersøkelse gjennomført av IUM Research på vegne av nettmegleren Nordnet viser at det er mange fondskjøpere som ikke vet så mye om fondene de investerer i, skriver Dagens Næringsliv mandag.
- Hele 88 prosent av respondentene svarte at avgiftene er viktige når de skal velge fond.
- Samtidig sier nær to tredjedeler av de spurte, 65 prosent, at de ikke kjenner forskjellene mellom et passivt fond og et aktivt forvaltet fond. Passive fond kalles også indeksfond.
- Det er oppsiktsvekkende siden det nettopp er hvorvidt fondet er aktivt eller passivt forvaltet som avgjør hvor store forvaltningsavgiftene blir, sier Anders Skar, daglig leder i Nordnet, til DN.
Handler i hytt og vær
Trond Døskeland, postdoktor ved Norges Handelshøyskole (NHH), lar seg ikke overraske av nordmenns manglende kunnskap.
- Undersøkelsen viser det en del økonomisk litteratur har påvist, nemlig at mange er økonomiske analfabeter. Folk handler litt i hytt og vær. Å ta valg når man mangler kunnskap, gjør at man lett tar feil valg og i større grad lar seg påvirke av markedsføring og reklame, sier Døskeland til DN.
- Når man skal velge mellom aksjefond må man både vurdere avkastningen og avgiftene, som er kjøpsavgiften, den årlige forvaltningsavgiften og salgsavgiften. Hos mange nettmeglere og banker har kjøps- og salgsgebyrene blitt kraftig kuttet eller helt fjernet. Dermed er det forvaltningsavgiften som blir utslagsgivende.
Forskjellene
Etter hvert som han har fulgt med i markedet har småsparer Lasse Thorkildsen (65) fra Asker forstått at så enkelt som at «et fond er et fond», er det ikke.
- Hva er forskjellen mellom et aktivt forvaltet og et passivt aksjefond?
- Hovedforskjellen er at de passive fondene primært styres av automatiserte dataprogrammer, målet er at det skal følge hovedindeksen og administrasjonskostnadene er tilnærmet null. Det er så få av disse aktivt forvaltede fondene som presterer bedre enn Børsen, at for meg, som ikke er en aktiv spekulant, er passive fond den beste og mest lønnsomme spareformen, sier Thorkildsen til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.