Da regjeringen tirsdag la frem forslag til statsbudsjett for 2010, overrasket de med å lansere et helt nytt system for skattemessig verdifastsettelse av boliger.
Fra neste år vil skattemyndighetene skille mellom boliger eieren bor i selv - primærboliger - og andre boliger samme person eier - sekundærboliger.
Les også:
Slik blir den nye boligskatten
Fortsatt skatterabatt for luksusboliger
Sekundærboliger - ofte kjøpt som rene investeringsobjekt - vil fra neste år få ligningsverdi basert på opptil 40 prosent av markedsverdien, mens primærboliger har maksgrense på 30 prosent.
Dermed vil bolig nummer to og utover raskere bli gjenstand for formueskatt enn bolig nummer én.
- Jeg har sansen for at man skåner primærboliger og skattlegger sekundærboliger hardere, sier diplomøkonom og studierektor ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem.
Og det mener han, vel vitende om at han personlig er en av dem som kan komme til å tape økonomisk på en slik endring.
- Jeg har selv tre sekundærboliger - en pendlerbolig og to leiligheter. Denne endringen gir meg trolig godt over 10.000 kroner mer i skatt i året, sier Hveem.
Hvor stor denne ekstraskatten blir beror på hvilke tilpasninger Hveem eventuelt gjør senere.
De fleste slipper skatt
Regjeringens forslag innebærer også at bunnfradraget før man kommer i formueskattposisjon økes kraftig - til 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner for par.
Ettersom man beregner formuen ut fra 25 prosent av primærboligens verdi og opptil 40 prosent av sekundærboligene må man sitte temmelig godt i det før man før skattefuten på døren - særlig dersom man er gift og får dobbelt bunnfradrag (1,4 millioner kroner).
Eksemplene nedenfor viser formueskatten man må betale for en leilighet (primærbolig) i Oslo sentrum. Beregningene baserer seg på bolig som er mer enn 34 år gammel, uten gjeld. Nyere boliger og sekundærboliger utløser høyere formueskatt.
Ironisk nok kjøpte Hveem sine to ekstra leiligheter blant annet fordi han ønsket å unngå formueskatt. Hveem kjøpte leilighetene til barna, og slapp dermed formueskatten som han ellers ville måttet betalt.
Dagens system beregner ligningsverdien av boliger like lavt uavhengig av om eieren bor der selv eller ikke.
Men Hveem fremholder at han slett ikke vil miste nattesøvnen av at han nå likevel kan vente seg en ekstraregning.
- Det finnes ingen god begrunnelse for at det skal være mer skattemessig gunstig å investere i boliger ut over den du bor i, enn å investere i for eksempel aksjer og lignende, sier han.
Juristen Hveem sier det rett ut: Har man så store verdier knyttet opp i boliger at det utløser formueskatt, har man også råd til formueskatten.
- Det er ikke synd på meg! Formueskatten utgjør 1,1 prosent av ligningsverdien av boligene, og det er ikke fryktelig tyngende. Har man så mye verdier i bolig, evner du også å betale, sier Hveem.
Sekundærboliger blir som regel leid ut, og da bør det i alle fall ikke være noe problem at man må betale noe mer i formueskatt.
- Jeg har løpende inntekter på mine to leiligheter, og den ekstra formueskatten utgjør kanskje en månedsleie eller så, påpeker han.
- Burde blitt lignet 100 prosent
Hveem mener faktisk regjeringen burde gått enda lenger i å fjerne skattebegunstningen av sekundærboliger. Men det tror han også at regjeringen tenker å gjøre på litt sikt.
- Dette tror jeg bare er begynnelsen. Formueskatten på sekundærboliger blir antagelig skjerpet ytterligere fremover. Og etter min vurdering er det fornuftig å skattelegge boliger som investeringsobjekt nøytralt på lik linje med andre investeringer, altså på bakgrunn av 100 prosent av markedsverdien.
Les også: og Slik blir den nye boligskatten
Statens pengemaskin
BI-professor Ole Gjems-Onstad mener også at det bare er et spørsmål om tid før regjeringen setter opp prosentsatsene på 25 prosent for primærboliger og 40 prosent for sekundærboliger.
- Dette gjør de grunnleggende for å skaffe penger. Det gjøres ikke for å dempe en boligboble, det er en pengemaskin for fremtidige inntekter. Når systemet først er på plass, er det mange tall som kan varieres for å øke inntektene, sier han.
I statsbudsjettet brukes blant annet formuleringen "legger departementet opp til at kvadratmetersatsen skal settes til 25 prosent av beregnet omsetningsverdi per kvadratmeter for primærbolig, og 40 prosent for sekundærbolig".
- Dette betyr rett og slett "dette gjør vi nå, hva vi gjør senere er noe annet", sier Gjems-Onstad.
Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere hvorvidt de planlegger å øke skattleggingen av sekunærboligere videre i årene som kommer, "fordi det vil bli å spekulere i fremtidige budsjettprosesser".
Les også:
Slik påvirkes lommeboken din
<b>- Formuesskatt nødvendig</b>
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.