Statsbudsjettet for 2011 avslører at regjeringen fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder å få bukt med den enorme andelen nordmenn i arbeidsfør alder som lever av statlige midler.

Ved utgangen av første halvår mottok hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavkl#229s- penger, en uføreytelse eller AFP, ifølge nasjonalbudsjettet for 2011.

Det vil si at det er 520.000 mennesker i denne gruppen, en økning på 20.000 personer på ett år.

350.000 av dem er uføretrygdet.

Det er budsjettert med tilsammen 130 milliarder kroner til inntektssikring ved sykdom, arbeidsavkl#229 og uførhet i statsbudsjettet for 2011. Det er en økning fra 125 milliarder i 2010 og 118 milliarder kroner i 2009.

Les også: 681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning

Kvart million flere på trygd
Til tross for innsatsen mot utstøting fra arbeidslivet er det en kvart million flere nordmenn som mottar uføretrygd, attføring, rehabilitering eller sykepenger i dag enn for 15 år siden.

Fremover vil i tillegg antall alderspensjonister øke kraftig i takt med aldringen av befolkningen. I år bruker regjeringen 310 milliarder kroner på finansiering av folketrygden. Hvis antall personer på helserelaterte ytelser i 2010 hadde vært på 2008-nivå, ville utgiftene isolert sett vært rundt 7,5 milliarder kroner lavere.

Og fremover venter regjeringen at utgiftene i folketrygden skal vokse med rundt ni milliarder kroner i snitt hvert eneste år.

- Sykefraværet har økt betydelig fra midten av 1990-tallet. Særlig bekymringsfullt er det at langvarig sykefravær ofte resulterer i varig uførhet, skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet.

En stor utfordring
Med en av verdens høyeste andel av uføretrygdede, har regjeringen i en lang periode isteden fokusert på at Norge har en av verdens høyeste andel av sysselsatte.

- Men det er en stor utfordring at det over lengre tid har vært en sterk innstrømming til varige trygdeytelser, medgir regjeringen.

For å snu denne trenden pekes det på at det er viktig at regelverket utformes slik at det lønner seg å arbeide fremfor å motta uførestønad, slik at den enkelte kan stå lenger i arbeid.

Derfor varsler regjeringen nå en strammere linje, og jobber med uformingen av en ny uføreordning:

- Regelverket må derfor utformes slik at det ivaretar hensynet til at det må lønne seg å arbeide fremfor å motta uførestønad. Det er på denne bakgrunn lagt opp til å vurdere om insentivene til arbeid er gode nok, skriver regjeringen.

DN.no får bekreftet at dette er en ny linje fra regjeringen.

Unge øker
Det som er spesielt urovekkende er at uføreandelen nå er på vei opp i de yngste aldersgruppene. I dag er andelen uføre blant personer over 60 år er på rundt 35 prosent, mens den tilsvarende andelen for personer under 30 år er rundt to prosent.

- Den samlede uføretilbøyeligheten har holdt seg rimelig stabil de siste årene. Det er imidlertid store forskjeller i ulike aldersgrupper. Mens uføreratene blant de eldste har avtatt noe, har det vært en klar vekst blant de yngste. Selv om antallet unge uføre er beskjedent, er denne utviklingen bekymringsfull, skriver regjeringen.

Vis alle stillinger

Det kan gjøre det tøffere å imøtekomme de enorme pensjonsforpliktelsene fremover.

- Gevinstene av pensjonsreformen avhenger av at ikke for mange faller ut av yrkeslivet før de når pensjonsalderen. Dette gjør det enda viktigere å redusere tilstrømmingen til uførepensjon og de sykdomsrelaterte korttidsytelsene i folketrygden. Over 40 prosent av befolkningen er på uførepensjon eller en av korttidsytelsene ved 62 år. Gjennom de direkte trygdeutgiftene og tapte skatteinntekter svekker dette handlefriheten i budsjettet, skriver regjeringen.

Les også: - Det er på tide å gjøre noe

<b>- Man får bare ikke finansiert det </b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.